• Når bønder samles, blir alt så vanskelig. På Bondelagets årsmøter blir det lett en sutrekultur. Da er det den kollektive depresjon vi er vitne til.

Landbruksminister og bonde Lars Sponheim er oppgitt over å møte bønder i flokk, slik han nylig opplevde det på årsmøtet i Norges Bondelag.

— Det er noe rart med folk i landbruket. Når jeg snakker med dem på tomannshånd, møter jeg en helt annen tone enn når de klatrer opp på talerstolen, sier han til Bergens Tidende. Samtidig gir han dem god attest for det de leverer:

— Det er ingen steder i verden det er tryggere å spise maten enn i Norge. Det har med hygiene, kontroll og lite sykdom å gjøre. Det betyr også mye at gårdene ligger spredt. Norske bønder er også dyktige, det skal ingen være i tvil om.

Ønsker mer stordrift

Lars Sponheim driver for tiden med å tørke høyet som ligger utover jordene som grenser mot den kjente gården Lindebrække. Med god hjelp av sønnen Johannes på 13 regner han med å ha kontroll med avlingen. Mye av høyet skal presses sammen med i baller, mens den kraftige maskintørken i løen gjør resten.

Sauebonden sier selv at «ingen annen landbruksminister har tatt så tunge prinsipielle grep for at bøndene kan drive sammen på en mer rasjonell måte enn i dag.» Han begrunner påstanden med bl.a. følgende eksempel:

— Hittil har det vært slik at det bare er tillatt for melkebønder å danne samdriftsselskap. Men nå har jeg fått laget en ny forskrift som gir anledning til stordrift også for andre bønder som vil drive mer moderne.

De kan for eksempel samle dyrene hos én bonde som har moderne driftsbygning, og så satse på veksthus hos en annen. Jeg har store forhåpninger til en slik organisering av driften, sier landbruksministeren.

Sjømat i Bergen

— Hvorfor plasserte dere hovedkontoret for Mattilsynet i Oslo?

— Regjeringen var i utgangspunktet innstilt på å opprette to tilsyn, men Stortinget ville ha alt dette samlet i ett. Hovedkontoret blir relativt beskjedent. Regionkontoret i Bergen blir i realiteten hovedkontor for tilsynet med all sjømat her til lands, ved at sjømattilsynet i Fiskeridirektoratet blir skilt ut og lagt inn i det nye regionkontoret.

«Norges største ikke-sak»

— Har du tenkt å la statssekretæren få fortsette etter fadesen med Lillesand-saken?

— Ja da, for det var mitt ansvar at jeg ikke visste noe før Dagbladet laget krigsoverskrifter. Jeg ble rett og slett ikke informert før da, og min statssekretær burde selvsagt hatt nese for å holde meg underrettet. Men jeg vil påstå at dette var Norges største ikke-sak, som juridisk sett viste seg å være helt kurant. Jeg nedsatte en egen juridisk gruppe som ikke var i tvil om det. Det er derfor ingen fare for at den saken vil skape presedens.

— Hva har du lært av Lillesand-saken?

— Den viser at det i politikken ofte gjelder å finne en sak med symbolkraft som går langt utover sakens realiteter. Den var ubehagelig, særlig da lederen i kontrollkomiteen ý som til og med representerer mitt eget fylke ý beskyldte meg for kameraderi.

Men det sier jo sitt at i den avgjørende debatten i Stortinget tok hun ikke engang ordet! sier Sponheim og humrer.

GODT UTSTYRT: Bonden på Sponheim er godt utstyrt. Traktoren er ny av året og kostet drøyt 300.000 kroner.
FOTO: TOR HØVIK