• Fuktskader er et like stort helseproblem som passiv røyking. Jålete byggløsninger, hastverksarbeid og slurv på byggeplassen fører til sykdom.

Kraftsalven kommer fra overlege Jan Vilhelm Bakke ved Haukeland sykehus. Han har jobbet med inneklima og fuktproblemer i 20 år, og er frustrert over hvor lite som gjøres for å få bukt med farlig fukt.

Den siste tiden har BT fortalt en rekke historier om muggsopp som herjer i byen. Men dette er bare en liten flik av problemet, ifølge overlegen.

— Tall fra SSB viser at 10 prosent av den norske boligmassen har fuktskader. Det er et veldig forsiktig anslag. Da vil jeg anta at mellom 10 og 30 prosent av befolkningen regelmessig er i kontakt med fukt som kan påvirke helsen deres, anslår han.

- Kollektiv svikt

Bakke mener holdningene i boligbyggebransjen til tider er direkte helsefarlige.

— Mange arkitekter og entreprenører gjør en for dårlig jobb. Arkitektene synes å være uinteresserte i problemet. De tar mer hensyn til estetikk enn til et forsvarlig inneklima. For eksempel fortsetter man å bygge flate hustak, til tross for at dette nesten alltid viser seg å gå galt. Allerede et par tiår før Kristus konkluderte arkitekten Vitruvius med at flate tak måtte unngås. Vannet må jo renne bort. Det spørs om ikke dagens arkitekter må gå noen par tusen år tilbake i tid og studere de store læremesterne, sier Bakke.

Overlegen er også overbevist om at tidspress og stramme budsjetter er en viktig forklaring på utbredelsen av fuktskader.

— Det bygges rett og slett fukt inn i boligene. Blårussen, altså siviløkonomene, får sette premissene. Det meste handler om å bli ferdig i tide. Det fører til altfor korte byggetider. Og slurv. Man tar seg ikke tid til å beskytte materialer mot regn. Men de nødvendige herde- og tørkeprosessene bryr seg ikke om rentenivåer, forklarer han.

Og legger til:

— Dette vet jo alle «husmødre»: Er for eksempel et teppe angrepet av mugg, er det bare å kaste det. Slik er det jo med byggmaterialer også.

Fuktgåten

Internasjonal forskning sammenlikner fuktskader med helsefarene man utsetter seg for ved passiv røyking. Men hvorfor fukten er så skummel, er egentlig en gåte.

— Det vi kan slå fast er at fuktskader fører til helseproblem. Men vi vet altså ikke hvor stort omfanget er, eller hvilke typer fuktskader som er de farlige. I EU er man mye mer bevisst disse farene enn her hjemme. Vi er sinker. Bevilgningene til forskning på området er altfor beskjedne. Det er ganske skandaløst at et så stort helseproblem behandles på en slik måte, sier Bakke.

Han advarer likevel mot overdramatisering.

— En må unngå å skape unødig angst. For eksempel er det ikke holdepunkter for å si at muggsopp kan føre til kreft.

- Spinkelt

Haakon Rasmus Rasmussen, leder av Bergen arkitektforening, synes overlege Bakke generaliserer på et for spinkelt grunnlag.

— Dette handler ikke om flate tak eller skråtak, men om den generelle holdningen til inneklimaproblemer. Her finnes like mange holdninger som det finnes arkitekter. Men problemene må stå høyt på vår dagsorden. Vi er samfunnsbyggere mer enn boligbyggere, og er forpliktet til å ta dette alvorlig, understreker han.

Rasmussen vedgår likevel at det er en «treghet i systemet».

— Nordmenn er blitt stillesittende vanedyr som krever lun innekos. De siste tiårene har det vært fokusert veldig på energiøkonomisering. Tette hus, ment for å holde best mulig på varmen, har vært standarden. Det kan føre til kondensproblemer, som igjen kan føre til fuktskader. Men det er fullt mulig å bygge hus hvor fukten ikke får innpass. Det er bare å bla i historiebøkene. Våre forfedre klarte det.