Per Nordø i Norges Miljøvernforbund mener dette er den grunnleggende forklaringen på at det har gått så galt så mange ganger.

I kraftsektoren hadde man de samme store kostnadssprekkene før man i 1990 skapte et kraftmarked, og utbyggerne ikke lenger kunne velte sine kostnadssprekker over på brukerne.

Nordø mener det handler om et Statens vegvesen som har vært på defensiven gjennom 90-årene, som domineres av teknokrater og en ekstrem kollegial korpsånd.

— Har disse sprekkene noen gang fått konsekvenser for noen?

— De har fått konsekvenser på den måten at vegdirektør Olav Søftelands posisjon er betydelig svekket. Det samme er situasjonen for Hordaland Vegkontor.

— Men mye viktigere enn det, er at vi nå har fått på plass en helt annen kvalitetskontroll av alle samferdselsprosjekter over 450 millioner kroner.

Disse skal gjennomgås av et slags ekspertpanel hvor fire ulike selskaper med tung ekspertise på kvalitetssikring deltar. Det stilles også helt andre krav til detaljplanlegging fra utbyggerens side. Dermed blir regjering og storting endelig gitt mulighet til å prioritere på et korrekt grunnlag.

Det var Bondevik-regjeringen som i 1997 satte ned en økonomisk krisegruppe for å hindre at flere offentlige byggeprosjekter ender som pengesluk. Gruppen ble ledet av rådgiver Peder Berg i Finansdepartementet. Og det er denne gruppens råd som fra nå av skal inn på banen i nye, store prosjekter.