En tykk strek på gulvet viser hvor grensen går. Går du du nærmere, rapper den kraftige elektromagneten alt av metall du har på deg. All info på bank- og adgangskortene dine blir nådeløst slettet. Samtidig kan teknologien utvikle nye, ukjente helsetjenester og behandlingsformer.

I et godt skjermet rom i de indre delene av Haukeland universitetssykehus i Bergen summer det i kontrollrommet. Den store MR-maskinen tegner ekstremt detaljerte illustrasjoner av kroppens indre. Bildene blir tolket av medisinsk ekspertise. På sykehuset eller et helt annet sted i verden. Det gjøres vurderinger som kan bety liv eller død for pasienten.

Dette ligger i ryggraden til medisinerne og teknologene som jobber med å forbedre og utvikle teknologien. Hva betyr det for bildene dersom andre kontrastvæsker brukes? Hvordan kan annet høyteknologisk utstyr kombineres med den store MR-maskinen? Fortsatt er det mye vi rett og slett ikke vet om kroppen.

Se video om den nye sivilingeniørutdanningen på UiB

Hjernen er alene

Denne våren samarbeider Gerard Dwyer og Alex Craven om å forstå hvorfor akkurat en del av hjernen vår bidrar til å løse oppgaver som regning eller tolke lyder i språket.

De to inngår i et stor forskerteam som forsøker å forstå mer av den ekstreme kompleksiteten i hjernen vår.

– Foreløpig ønsker vi å forstå hvordan den friske hjernen oppfører seg. Målet er selvsagt å kunne bruke kunnskapen på sykdommer hvor dagens teknologi ikke strekker til, for eksempel innenfor alvorlige mentale lidelser, sier Gerard.

Gerard er utdannet biokjemiker, mens Alex er ingeniør med spesialisering innen fysikk. Et godt eksempel på at ulike fag tilfører ulike ting i store prosjekter.

Alt om det nye studieprogrammet

Flere yrker må samarbeide

Mennesket er i ferd med å skape teknologi som kan fortelle oss hvordan helsen vår kommer til å bli. Lenge før vi selv kjenner forandringer, kan medisinsk teknologi fortelle mye om hva som venter oss. Hvordan livet trolig vil preges.

Legene vil kunne fortelle oss mer om risikoen for alvorlige sykdommer. De vil tidligere oppdage forstadier til ulike sykdommer. Behandlingen som blir gitt, vil bli tilpasset den enkelte pasient på en unik måte.

– Vi ser at det er større og større behov for realfaglig kompetanse i sykehus. Det gjelder særlig innenfor laboratoriearbeid, bildediagnostikk og informasjonsteknologi, sier Aslak Aslaksen, avdelingsdirektør ved radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus.

Framtidens helsevesen er avhengig av at forskjellige fagfolk samarbeider godt. Helsesektoren har lenge etterspurt det nye studieprogrammet som gir sivilingeniør-kompetanse. Studieplassene ved Universitetet i Bergen har søknadsfrist 15. april.

Biokjemiker Gerard Dwyer (t.v) og ingeniør Alex Craven foran en avansert MR-maskin.
Katrine Sunde

Til høsten starter det første kullet med medisinske teknologer. Utdanningen bygger på kunnskap fra medisin og helsefag i kombinasjon med klassiske ingeniørfag som fysikk, matematikk, kjemi og analyse av data.

– Helsefagarbeidere har pasienten – mennesket – som det viktigste området de konsentrerer seg om. Sivilingeniører har teknologi som sitt hovedområde. Det å smelte sammen de to problemstillingene er veldig viktig. Se bare på robotteknologi og IKT som blir mer og mer viktig innenfor sykehusene, sier Aslaksen.

En viktig del av sivilingeniør-utdanningen er å skrive masteroppgave. Som student vil du få tilgang til den avanserte teknologien som finnes på sykehusene for utvikle spennende prosjekter.

Se hvordan studentene har det på UiB

Trenger kompetansen

Haukeland er et universitetssykehus. Det betyr at forskning og utdanning foregår i samme omgivelser som pasientbehandling. Svært kostbare maskiner og instrumenter som brukes til pasientbehandling, blir i ledige perioder brukt av forskergrupper.

Samarbeidet fører til spennende resultater. Men som forsker må man være både kreativ, tålmodig og ha evnen til å tenke systematisk. Særlig når man jobber med å forstå hjernen.

– Vi jobber med veldig svake signaler. Samtidig kan vi jo heller ikke se inn i hjernen for å sjekke om det vi måler er riktig, sier Alex.

Forskergruppen forsøker å tolke bildene av forandringene i hjernen. På skjermen kommer det fram streker som minner om fjell- og dalformasjoner. Hver topp illustrerer et kjemisk stoff som finnes naturlig i hjernen. Det fascinerende er at toppene endrer seg når hjernen begynner å løse oppgaver.

AVANSERT TEKNOLOGI: MR spektroskopi av hjernen danner et bilde med mange topper. Hver topp er et kjemisk stoff som finnes naturlig i hjernen. Toppene forandrer seg når hjernen løser oppgaver.
Bergen fMRI-gruppe

Tilpasses framtidens behov

Alex og Gerard kommer begge fra Australia, men håper å få flere kolleger fra Norge etter hvert som sivilingeniørstudentene ved Universitetet i Bergen blir ferdig utdannet.

Ekspertene er enige om at samfunnet trenger ingeniør-kompetanse de neste årene, men med annen kompetanse enn de tradisjonelle næringene har etterspurt.

– Automatisering og digitalisering av industrien vil gjøre seg mer og mer gjeldende i årene som kommer. Vi trenger ingeniører med spesialkompetanse, men som også har med seg en overordnet systemtankegang og prosessforståelse, og som er gode til å kommunisere på tvers av fag, sier Kjetil Tvedt, fagsjef for kompetanse i Norsk Industri, til Teknisk Ukeblad.

Ulike fagmijøer og kompetanse kan føre til nye næringer og arbeidsplasser.

Universitetet i Bergen er opptatt av å legge til rette for at ulike fagmiljøer og ulik kompetanse kan føre til nye næringer og arbeidsplasser.

Ved Haukeland universitetssykehus tror Aslak Aslaksen at sivilingeniører vil passe godt inn i et kompetansedrevet fagmiljø.

– De møter selvbevisste fagmiljøer og folk som er utdannet i helsefag: Leger, sykepleiere, radiografer og så videre. De er dyktige i sitt fagområde, men de trenger også støtte fra realfaglig kompetanse.

Det nye studieprogrammet går over fem år, og dekker behovene til sykehus, farmasøytisk industri og annen teknologisk industri. Programmet gir også mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet: Heidelberg i Tyskland, Manchester i Storbritannia og Århus i Danmark.