- Det handler om kjærlighet. En kan ikke administrere eller lese seg til hvordan ungdommer som ikke kan nyttiggjøre seg den offentlig skolen, skal få et meningsfylt skoletilbud. Det går bra med de ungdommene som blir sett og elsket. Så enkelt er det, sier Johan Ahlbom som er lærer på den nye skoleavdelingen i Skjoldabukta ved Nordåsvannet.
Det offisielle navnet er Steinerskolen på Skjold videregående helsepedagogisk-avdeling. Skolen har grupper i musikk, lyd, kunst. tre, mekanisk, betong og kjøkken. Ungdommer som ikke passer inn eller kan tilpasse seg den offentlige skolen, kan få et tilbud her.
- Samfunnet er altfor opptatt av det som er i hodet, og glemmer intelligensen som finnes i hendene og i hjertet. Det leter vi etter og utvikler, sier Ahlbom.
For ti år siden ga skolen to elever et videregående skoletilbud. I dag har de 25 elever ved avdelingen, og til neste år har de søkt om 40 elevplasser.
- Egentlig er det trist at behovet er økende. Jeg tror ganske enkle grep i den offentlige skolen kunne gitt våre elever et tilbud der, sier Ahlbom.
Det nye skoleanlegget ser ved første øyekast ut som et industribygg. For å være helt ærlig, så kjørte vi forbi skolen og bort til Steinerskolens barne- og ungdomstrinn da vi skulle se nærmere på den. Vi så nok etter noen organiske former og rare vinkler da øynene lette etter nye skolebygninger.
- Det er en myte at Steinerskolene skal ha en spesiell arkitektur. Vi sto helt fritt i valg av design og former. Alle var enige om at funksjonalitet var viktig, sier Susanne Puchberger, arkitekt i 3RW Arkitekter som har tegnet den nye skolen.
Den er forresten bygget på en industritomt der det tidligere var trelastlager og galvaniseringsverksted, og noen av de gamle bygningene er en del av det nye skoleanlegget.
- Det var meningen at vi skulle bruke også den gamle industrihallen som sto på tomten, men den måtte rives på grunn av kvalitet og brannforskrifter. Utgangspunktet vårt for skolen har vært industrielle former og materialer. I tillegg har vi lagt vekt på fine detaljer som understreker det enkle uttrykket, forteller Puchberger.
Nybyggene ligger på hver side av den gamle bygningen. Det fargerike musikkbygget har elevene malt. Bygningen rommer blant annet musikk/lydstudio med profesjonell kvalitet. Det er laget etter prinsippet rom i rom. Først er det støpt betonggulv, deretter gummiklosser og så et nytt gulv. Veggene er tolags og 70 centimeter tjukke. I bygget er det også rom for filmredigering og utstyr til lydmiksing.
Den største hallen rommer mekanisk verksted og verksteder for tre og kunst. Kantinekjøkkenet er et profesjonelt storkjøkken der elever også får opplæring i matstell og kantinedrift. Så langt det er mulig, serveres økologisk mat. Elevene betaler 10 kr dagen for maten, og skolen betaler resten.
Betongverkstedet er frittliggende og i front av bygningene. En gammel container som sto på tomten, er blitt en del av det nye verkstedet. Langveggene skal få skyvedører som kan verne for det verste været.
- Det som har vært spesielt med dette oppdraget, er at lærerne har vært så åpne og hatt så sterke meninger. Dessuten har det vært mange diskusjoner med mange deltakere. De har et veldig personlig forhold til skolen de underviser på, og det har vær viktig at de kan stå 100 prosent for løsningen som ble valgt. Det har også vært gøy å se hvor engasjerte elevene har vært, og hvor god stemning det har vært blant håndverkerne, sier arkitekten.
Det mest oppsiktsvekkende innvendig er de lysende limegrønne og oransje gulvene.
- Det har vært mye snakk om disse fargene, men ellers i byggene er alt svært tilbakeholdent. Gulvene gir bakteppet og holder ting sammen. Selv om de er fargesterke, er de med på å roe ned interiøret, forklarer Susanne Puchberger.
Gulvene er av en type som ofte brukes i industrien, selv om de har en heftigere farge. De er støpte i betong og har vannbåren varme. Oppå betongen et lag med epoxy.
Ellers er huset reist i massivtre, og er muligens det første massivtrehuset i Hordaland. Utvendig har massivtreveggene fått et beskyttende lag med lexanplater.
- Innvendig er de ubehandlede massivveggene beholdt. Her kan en spikre opp ting og rive ned igjen. De tåler mye, og på et seinere tidspunkt kan andre løsninger velges. Det er et alt mulighus, sier Susanne Puchberger.
Hva synes du om bygget? Diskutér her!
