MAGNE REIGSTAD

Boligutstillingen i Bergen 2004 har saumfart gater og smau og rapporten avslører: Bergen sentrum har 153 såkalte «left overs». Byen blir selve utstillingen. Initiativtakerne har denne uken dekorert de aktuelle sted med grønne skilt og passe provoserende merkelapper. Bruk øynene og få deg overraskelse.

I morgen er det offisiell åpning på til-overs-plassen ved byens rådhus, bymaktens høyborg. Budskapet til beslutningstakerne i blokken er enkelt: Gi sentrum tilbake til byens innbyggere.

En skjebnens ironi - de unge bretter ut sin kjærlighet til byen i samme uke som byråkrater, politikere og arkitekter drøfter den eksklusive sjøkant i Bergen.

Hver tar sitt
Ren gjetning å antyde hvem som jobber med utopia - eller det gjennomførbare. Men ildsjelenes «left overs» er håndfaste saker. To studenter, har brukt ett år på å kartlegge og dokumentere et solid diskusjonsgrunnlag.

De har holdt seg innenfor realistiske rammer når de har brukt målebåndet. Arealene skal kunne tjene formålene. Og gruppen vet hva de snakker om. I fjor laget gjengen av nytenkende entusiaster fullt tjenlige og billige boliger på Nøstet i gjenbrukte anleggsbrakker. De beviste at det er mulig å fungere og trives på få kvadratmeter.

- Men vi har avdekket forbausende mange store tomter, sier Anne-Kathrine Vabø til Bergens Tidende.

Pengemaskiner
Bilen har styrt byplanleggingen i Bergen de siste 50 år, hevder Vabø. Derfor er det neppe oppsiktsvekkende at 84 prosent av «funnene» deres i dag brukes til parkering. Biler dyttes inn over alt, noen lett synlig, andre mer skjult i bakgårder som burde vært skjermete bruksrom, noe vakkert å se på.

- Vi trenger flere pusterom i sentrumskjernen, forklarer Vabø.

Hun og medspillerne har inntrykk av at det er lett å få gehør hos «makten» for å asfaltere potensielt byggeland.

- Og det er lett å tjene penger på parkering, mener hun.

Boligutstillingen i Bergen 2004 presiserer at de ønsker alle velkommen til sentrum, men som kollektivt reisende - eller til parkering på egnete plasser.

I skyggen av sentrene
Levende by er så mangt. Vabø synes ikke alle kjøpesentrene i sentrumskjernen skaper en by for mennesker. Det kan fort visne i sirkelen utenfor Torgalmenningen.

Derfor står kartleggerne hardt på at flere mennesker må få anledningen til å bosette seg i bykjernen. Vabø har ikke villet regne på hvor mange boligenheter det er plass til på de 153 «left overs».

Hvis det skal bli økonomi i denne type prosjekt, må det settes i gang arbeid på flere strøtomter samtidig. Det bør etter Vabøs mening være mulig - hvis viljen er til stede hos alle involverte.

- Vi trenger en ny måte planlegge byen på. Det er ikke forsvarlig å fortsette i dagens spor. Fortetting vil redusere behovet for transport, energibruk og forurensning, utfordrer Vabø.

Kalde fakta
Papirflytterne i rådhuset kan ikke beskylde Boligutstillingen for lettvint omgang med fakta. Hver eneste av kartets «left overs», er sjekket ut med grunnflate og beliggenhet, og dessuten veiet og målt i forhold til høye eller lave hus i naboskapet. Dessuten er trafikkmengden tatt med når nytteverdien vurderes.

Det blir til slutt en balansegang. Flere mennesker i bykjernen er bra, men utrederne vet at kompakte områder kan gi folk følelsen av å være innestengt. Derfor slår de et slag for allmenningen, steder alle kan ferdes.

Dersom det ikke er gode nok rekreasjonsområder i byen, vil flere kjøre ut av byen for å strekke beina. Da kan noe av miljøgevinsten bli borte.

For de bemidlete
Bergen sentrum er for lenge siden stengt for småbarnsfamilier med normal inntekter. Det seksjoneres ut hybler og bygges i sjøkanten for spesielt bemidlete. Men de mindre pengesterke må også kunne bo i sentrum, mener idealistene.

- Hvem vil tenne på disse visjonene?

- Areal under en viss størrelse vil nok bli forkastet av større utbyggere, mens kreative arkitekter ser samme område som en utfordring, mener Vabø.