-
KAMPEN ER OVER: Nå slipper hytteeier unna med å rive to uthus, men får beholde kai, hovedhytte og tilbygg. Dette avgjorde Fylkesmannen 12. oktober i år.FOTO: Vegar Valde
Slipper å rive hytte og kai
- Det har vært lenge å vente for oss, sier hytteeier.
AV: gerhard flaathen, liv skotheim
For fire år siden kjøpte hytteeieren fra Bergen fritidseiendommen ved Gjervågen på Rosnes. Hytten har stått siden 1969 og består av to anneks og kaianlegg i tillegg til hovedhytten.
Eieren investerte halvannen million kroner i restaurering og oppussing, samt innlegging av strøm.
- Da vi kjøpte hyttene var jeg klar over at anneksene var ulovlig bygget og regnet i grunnen med at de måtte rives. Men hovedhytten var vi sikker på at alt var i orden, uttalte eieren i fjor.
Eier fikk avslag på dispensasjon på grunnlag av en lov som ikke gjaldt den gangen hytten ble reist, mens det ble gitt dispensasjon etter gjeldende lovverk i 1969.
Administrasjonen i Lindås kommune innstilte på at anneksene måtte rives, men at hovedhytte og kaien skulle få bli. Men politikerne i Lindås ville ha alt bort.
- Jeg fikk sjokk, sa hytteeieren etter å ha fått rivingsvedtaket servert fra plan- og miljøutvalg i Lindås kommune for over ett år siden.
- Denne saken kan bli vår ruin. Jeg må prøve alt, sa eier og anket til fylkesmannen.
Slipper å rive
Nå slipper hytteeier unna med å rive to uthus, men får beholde kai, hovedhytte og tilbygg. Dette avgjorde Fylkesmannen 12. oktober i år.
«Slik saka framstår finn Fylkesmannen likevel at det ikkje ligg føre tilstrekkeleg grunnlag for å konkludere med at hovudhytta og kaien er oppført ulovleg», konkluderer Fylkesmannen.
- Vi har vurdert saken ut fra byggeloven og det aktuelle lovverket som gjaldt på den tiden, sier Rune Fjeld, assisterende fylkesmann i Hordaland.
Fjeld forklarer at ordningen er slik at kan man kjøper noe, kan man i ettertid søke om å få godkjenning på etterskudd.
- Det er nok en del hytter i sin tid 60- og 70-tallet som er ulovlig oppført som etter dagens lovverk ville blitt ulovlige.
Fjeld oppfatter ikke hytteavgjørelsen som kontroversiell.
- Det er en akseptert oppfatning at det ville vært helt urettferdig å vurdere dette i forhold til dagens regelverk. Ellers ville vi kommet opp i håpløs situasjon og ville måtte rive en masse hytter. Sånn kan vi ikke ha det, sier han.
Vil selge
Eieren av hytten sier hun er glad for at fire års kamp nå er over.
- Gleden er stor. Det var en lettelse endelig å få beskjeden, det har tatt mange år dette, sier hun.
Hun forteller at usikkerheten har tatt på.
- Det har vært lenge å vente for oss. Vi har brukt mye tid på dette, det er ikke kjekt å havne i en slik situasjon, sier hun.
Hun forteller at de har brukt store summer på advokat i forbindelse med saken.
- Nå selger vi hytten. Vi har mistet lysten på å være der ute. Det har vært så mye styr med kommunen og en så stor kamp at vi vil ikke være der, sier hun.
- Vå tenker vi fremover og er glade for at avgjørelsen endelig er tatt, fortsetter hun.
- Spesielt
- Det er klart vi er godt fornøyde med Fylkesmannens avgjørelse, sier Bjørn Frode Skaar, som er advokaten til hytteeierne.
Han mener det at anneksene må rives ikke får noe særlig å si for hyttens verdi. Han mener imidlertid saken er spesiell.
- Vanligvis i slike saker er det kommunen som sier ja, og Fylkesmannen som sier nei. Denne gangen var det motsatt, det er ikke så ofte det skjer, sier han.
Les også
Siste fra Bolig
Plan- og bygningsloven
1965 vedtok Stortinget en midlertidig strandlov med et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet. I 1971 ble den midlertidige loven erstattet med strandplanloven.
Strandloven ble i sin tur ble i 1985 avløst av paragraf 17-2 i plan og bygningsloven:«Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan heller ikke endres vesentlig».
Dispensasjon fra byggeforbudet kan gis på grunnlag av «særlige grunner» etter plan- og bygningslovens paragraf 7.



