• SOMMERFØLELSE

    Hilde Billington og hunden Anton trives godt i sitt lille, hvite hus - med følelsen av sommerhus hele året.

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

  • UTSIKT

    Utsikt til Oslo-gryta er ikke å forakte.

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

  • SELVGJORDT ER VELGJORDT:

    Lave stoler er lurt når det ikke er så høyt under taket. Denne har husets herre laget selv.

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

  • SKREDDERSNEKRET

    Hjemmesnekret bord i ask - med viktig oppbevaringsplass.

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

  • LAV OG FLATSKJERM

    Sy- og arbeidskrok i stua, og TV-en har fått plass under et vindu for ikke å stjele mer av plassen.

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

  • KRYMPET

    Arkitekt Hilde Billington (32) og møbelsnekkerstudent Rein Sundin Gjessing (31) har krympet møblene for at de skal passe huset

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

  • HJEMMESNEKRET

    Rein Sundin Gjessing har bygget kjøkkenet selv

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

  • PEISVEGG

    Peisen med vegg av håndplukket stein dominerer inngangsetasjen i det lille hvite huset.

    FOTO: MONICA STRØMDAHL

Skjevt, smått og selvgjort

Siden alt var skjevt og smått i eneboligen på 64 m², laget samboerparet like gjerne møblene selv.

- Man bør ikke akkurat være to meter høy når man bor her. Det føles litt som å bo i et dukkehus noen ganger skriver Aftenposten. Flaks for oss at vi ikke er så høye, ler arkitekt Hilde Billington (32) og møbelsnekkerstudent Rein Sundin Gjessing (31).

I halvannet år har de bodd i det knøttlille trehuset i Ekebergskrenten, og har etter beste kreative evne forsøkt å gjøre mest mulig ut av 64 m² fordelt på to og en halv etasje.

I dag huser eneboligen, i tillegg til samboerparet, boxeren Anton (1 ½) som etter en del feilskjær nå håndterer den stupbratte trappen fra annen til første etasje med elegant presisjon.

Plass til åtte barn

Men å ha dårlig plass er ingenting å snakke om i forhold til de opprinnelige boforholdene i den gamle arbeiderboligen fra 1865. Da skal en familie med åtte barn ha bodd her under samme tak – og det før huset senere ble bygget ut i hvert fall to ganger.

Siden alt er skjevt og lite, har samboerne tatt noen grep for å trylle litt med romfølelsen i minihuset. Arkitekten har laget tegninger og møbelsnekkerstudenten har laget møbler som passer perfekt inn i små rom. Her har minimalisme vært en nødvendighet.

Saget av bena

- Vi har rett og slett laget små møbler. Jeg har laget en lav stol i valnøtt, og et lavt bord i ask med skuffer til oppbevaring. I tillegg har vi laget egne lave ben til sofaen og saget av bena på en lenestol for at proporsjonene blir mer riktige når det er såpass lavt under taket, sier Rein Sundin Gjessing.

Han har også bygget og tilpasset hele kjøkkeninnredningen selv, i et gangareal der ingen standardløsninger passet inn. Skrå taknisjer er utnyttet med innebygde kantskap, og den selvsnekrede trappen med det hjemmesveisede gelenderet er åpen mellom trinnene så den ikke skal sluke så mye av rommet.

Se-gjennom-stoler

Den samme tankegangen preger utvalget av stoler i peisestuen i inngangspartiet. Stolene i wire er «gjennomsiktige», og gir mer følelse av luft i et lite rom.

- Stolene og gulvet i sibirsk lerk er noen av få nye ting i huset. Resten har vi enten arvet, kjøpt på loppemarked, på auksjonsnettsteder, fikset opp eller laget selv, sier Hilde Billington.

Bord fra loppemarked er fornyet med bordplate fra Ikea, et gammelt portrettmaleri har fått sløyfer i flettene, lampeskjermer er hjemmestrikket og sofaputene er hjemmesydd.

- Heldigvis er innredning blitt en felles hobby, og vi har vært innom hundrevis av skisser og planer. Fordi det er så lite, har vi kun konsentrert oss om oppussing i ett hjørne av gangen, sier de.

Sommer hele året

Hele hovedetasjen på ca. 32 kvadratmeter rommer bad, kjøkken, stue, spiseplass og kontorkrok. Ut av de smårutete vinduene finnes det et ørlite fjordgløtt og panoramautsikt over Oslo-gryta og Holmenkollen.

Om sommeren gror hekk og trær grønt opp som en kamuflasjegardin foran togskinner og boligblokker.

Egentlig kunne de tenkt seg å bo i et lite trehus i Drøbak.

- Vi bor i en grønn oase midt i byen på sommeren, men stilen og størrelsen på huset gjør at vi føler at vi bor i et sommerhus hele året, så sånn sett har vi på en måte funnet vårt Drøbak midt i Oslo, sier Hilde Billington.

Hilde Billington blogger om sitt knøttehus, arkitektur, interiør, hage og hobby på www.knoettehuset.blogspot.com.

Siste fra Bolig

Hilde har pusset opp uten stans i åtte år

Hilde Dyrkorn Engan var i tvil om hun skulle bli psykolog eller interiørarkitekt. Nå har psykologen pusset opp siden 2006, uten stans.

Vil ikke selge boliger under syv millioner kroner

- Lykke til, ler norsk «kollega».

«Klassisk leilighet med stukkatur og rosetter!»

Kan stukkaturen lure flere på visning?

Etter tre måneder er nesten alle boligene vi sjekket borte fra markedet

- Høstens dommedagsprofetier slår nok en gang feil, mener ekspert.

Nå kan du printe dine egne designmøbler - nesten helt gratis

OpenDesk, pen desk, CNC-fres og 3D-printing er ikke fremtiden. Du kan gjøre det nå.

Visningsboom i Bergen

Nærmere 90 brukte boliger i Bergen skal ha visning onsdag. Det er 25 prosent av hele markedet.

NYTTIGE GREP PÅ LITEN PLASS

Dette har samboerparet gjort for å utnytte plass og arealfølelse i sitt knøttehus:

Sofaen er skjøvet ut fra veggen for å gi rom til oppbevaring bak.

Møbler inkluderer oppbevaring; stuebordet har dype skuffer, sittepuff med lokk rommer hobbyartikler.

TV er plassert under vinduet for ikke å «stjele» en ren vegg.

Trappen midt i hovedetasjen har åpne trinn så man kan se gjennom.

Stoler i wire som man kan se gjennom.

Bruk av lave møbler.

Kjøkken bygget inn i gangareal, stjeler derfor minimalt med plass fra stuerommet.

Gjesteseng uten ben på loft gjør det mulig for overnattingsgjester selv med takhøyde på 1,40.

Skap bygget inn i vegger og taknisjer.

Bilder

Åpne rekkverk, og egenlagde, små møbler er noen av triksene Hilde Billington og Rein Sundin Gjessing har tatt i bruk i sitt knøttehus. FOTO: MONICA STRØMDAHL

På loftet er det innredet til gjesterom. Fullt mulig, selv om det bare er 1.40 under taket. FOTO: MONICA STRØMDAHL