Hun vant saken mot boligselgeren og eierskifteforsikringsselskapet Ace i lagmannsretten.

Kravet var på 1,3 millioner kroner i prisavslag, men dommerne mente at 1 million kroner fikk være nok. I tillegg ble hun tilkjent saksomkostninger både i tingrett og lagmannsrett. I tingretten fikk paret bare delvis medhold. Der fikk de prisavslag for reparasjon av dreneringen på utsiden av grunnmuren, men ingenting for de innvendige sopp- og råteskadene.

Dommen i Borgarting lagmannsrett er rettskraftig, etter at Høyesterett sa nei til å behandle anken fra Ace.

- Jeg er kjempefornøyd nå. Men det har vært to og et halvt års slit. Det har vært en tøff prosess både økonomisk og mentalt, sier Ann Christin Gjerdseth.

- Det skal sterk rygg til å gå rundene i rettsapparatet. Det er også så økonomisk krevende at mange ikke klarer det, sier hun.

Advarsel
Retten tok ikke hensyn til at Gjerdseth var blitt advart i taksten om at grunnmuren var en såkalt «multimur», en type grunnmur som er kjent for å medføre risiko for fuktskader.

Retten la heller ikke vekt på at boligens alder (bygget i 1976), at det var opplyst om tidligere fukt i kjellerveggene og at det gikk hele fire år fra kjøperen overtok boligen til skadene ble oppdaget.

Fukt i veggen
Gjerdseth kjøpte boligen i 2003, og prisantydningen var 3.490.000 kroner, mens taksten var 3.850.000 kroner. Kjøpesummen var over prisantydning, men under takst.

Fire år etter oppdaget hun fukt i veggen bak et skap i et soverom i kjelleretasjen. Da ble det avdekket at fukt, fuktskader, forekomst av muggsopp og råte var omfattende i store deler av kjelleren. Frem til i dag har hun brukt 900.000 kroner på arbeidene, men det gjenstår fortsatt arbeider som vil koste noen hundre tusen kroner.

I 2008 avgjorde Drammen tingrett at Ace og boligselgeren skulle betale 150000 kroner pluss 100000 kroner i saksomkostninger. I fjor høst møttes partene igjen i retten.

Dårligere stand
Lagmannsretten kom til at eiendommen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperne hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers.

Det mener retten selv om det i salgsdokumentasjonen var gitt en del opplysninger som kunne gi grunn for kjøperne til å stille spørsmål ved dreneringen.

Men dommerne kom til at en meningsfull undersøkelse og kontroll fra kjøpernes side ville blitt svært inngripende, muligens også omfattende og kostbar. I tillegg opplyste boligsalgsrapporten om en begrenset fuktskade som var utbedret, formidlet selgerens opplysninger om at huset var i god stand, fremgår det av dommen.

Retten er kommet til at årsaken til skadene er feil i fuktsikringen fra byggeåret. Skadene var eldre enn 10 år, og kunne ha oppstått også ved valg av en annen type grunnmur enn den risikoutsatte multimuren. Derfor får ikke varsel i taksten om at grunnmuren var av type multimur betydning.

Fuktsikringen som ble gjort opprinnelig var klart faglig uholdbar også etter datidens byggeskikk og kunnskap, fremgår det av dommen.

Dommen skiller seg ut
- Denne dommen skiller seg fra to andre dommer som gjelder hus med multimur. I de andre sakene fikk kjøperne ansvaret, sier boligkjøpernes advokat Katrina Alford Kyllo.

- Dette er et budskap til andre eiere av hus med multimur om at de ikke må gi opp, sier hun.

- Man må inn og se på på de konkrete skadeårsakene i hvert enkelt tilfelle. Det er bygget rundt 30 000 boliger med multimur, en grunnmur laget etter sandwichmetoden med gipsplate på innsiden.

Lagmannsretten la vekt på at husets drenering med grunnmursplast var lagt feil, slik at grunnmuren ble utsatt for fukt fra to sider. Dreneringen var feil utført også etter gjeldende byggeforskrifter fra 1976. Bortsett fra denne konkrete feilen, virket dreneringen.