- Vi ville skape en blanding av ulike typer leiligheter, boliger i byen der det er mulig for også familier å bo. Vi hadde lyst til å lage en bygningsmasse som beveger seg, forklarer daglig leder i Tippetue Arkitekter as, sivilarkitekt Mette Rakner, som opplyser at byggestart er planlagt allerede i år.

Tegnet et hus hver

For å oppnå den ønskede variasjonen i prosjektet, har Rakner og fem kolleger tegnet hvert sitt av de seks husene som er planlagt ved Store Lungegårdsvann. Foran Ulriken. Og det gamle rosa industribygget til Sverre Munck, der Kunsthøgskolen skal oppføres. BT treffer de seks arkitektene fra Tippetue Arkitekter as på tomten der Falck holder til i dag. De ser forbi bilvrakene uten skilt, med pulveriserte ruter, de løse bildelene og rustne kjettingstumpene som ligger på bakken. De ser for seg at en ny bydel skal vokse frem her på fyllingen, at familiefolk og andre skal kunne leve og trives. Akkurat her vi står, skal det legges en offentlig allmenning. Den skal gå fra den planlagte Kunsthøgskolen ned til gangveien langs vannet. Langs allmenningen har arkitektene designet fasader som skal virke stramme og bymessige, med mye bruk av glass, betong og fibersement. Her skal ulik næringsvirksomhet henvende seg til publikum.

De spurte seg hvordan en skaper en identitet til et sted som tilsynelatende ikke har noen.

Mucnk-bygget inspirerte

- Vi lette etter noe som kan identifisere strøket, og synes Munck-bygget er en viktig del av identiteten her. Vi mener disse fasadene bør fredes. Sverre Munck tenkte ikke bare på penger, men ville at de ansatte skulle ha noe vakkert å se på. Han har vært en inspirasjon for oss, forteller landskapsarkitekt Tove Patterson, som trodde Munck-bygget var en kunstskole første gang hun så det.

Hun har hatt ansvaret for å knytte prosjektet sammen ved å designe de utendørs arealene og legge strategien for materialvalg. Kraftig inspirert av Munck, har de tatt utgangspunkt i områdets postindustrielle historie. Det vil de gjøre ved hjelp av slipt betong og farget fibersement i ulike mønstre. Mens disse røffe fasadene skal forholde seg til de offentlige rommene, foreslår de bruk av trefasader mot fellesarealene.

- Vi vil både skape et boligpreg og understreke urbaniteten her, sier Mette Rakner.

Preger den nye bydelen

At arkitektkollegiet er først ute med å skulle prege den nye bydelen, er et ansvar de sier de har tatt alvorlig. Byggene deres vil være svært synlig fra andre siden av Store Lungegårdsvann, fra Gamle Nygårdsbro til Jernbanen, og fra gangveien langs vannet. For bebyggelsen langs fjellsidene rundt, vil taket på det nye prosjektet utgjøre en ny utsikt.

- Siden dette er det laveste punktet i Møllendal, har utformingen av takterrassene vært et viktig element i designprosessen. Vi har prøvd å ta igjen bakkelandskapet på taket, der det er skapt forskjellige rom for sosiale møter, forteller Rakner, og opplyser at avdelingene der det er naturlig å sole seg, er mer skjermet enn avdelingene som er egnet for bespisning. På den ene takterrassen er det muligheter for felles grilling.

Arkitektene leverte søknaden om rammetillatelse for et par uker siden, og saken ligger nå hos kommunens byggesaksavdeling. Rådet for byforming og arkitektur (RBA) skal behandle saken på onsdag, før de gir politikerne sin oppfatning av prosjektet.

Tilbake til sjøen

- Bergen er i ferd med å vende ansiktet mot sjøen igjen, noe som er en havneby verdig. Vi har ikke bare løse planer, men konkrete ting på gang, sier Lisbeth Iversen (KrF).

Byråden for byutvikling, klima og miljø sier at kommunen har høye ambisjoner for Møllendal-området, og at de stiller strenge krav til seg selv og andre.

- Spesielt har vi fokus på fellesarealer, uteområder og parkanlegg. Her har vi enorme arealer, der mye kommer til å skje de neste årene. Vi har fokus på mangfold, at det skal være noe å oppleve her, sier Iversen, som er opptatt av at området skal være for alle.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er i ferd med å oppføre 727 nye studentboliger på Grønneviksøren, de første skal være innflytningsklare alt til høsten.

- De skal få lov til å drikke pils og grille, men de bør ha andre ting å gjøre i tillegg, sier Iversen, som ser for seg steder med bademuligheter, strandvolleyball og forteller at hun har innledet et samarbeid med Puddefjorden Kajakklubb, som ønsker seg et klubbhus.