Mur, reis deg!

Grete Bjørnsen hadde bruk for en vernemur i nordenden av et nytt uthus på landstedet sitt på Fløksand nord for Bergen. For å få jobben gjort, arrangerte hun like godt et kurs i tørrmuring, med Haakon Aase som lærer.

Den tidligere verftsarbeideren har gjort det til et levebrød å holde denne gamle håndverkstradisjonen i hevd. Han tar på seg å restaurere gamle murer, han bygger nye og han holder kurs. I det siste har han lært bort kunsten å mure på Dovre og på Kongsberg, i Sveio og i Sogn.

Flest menn

Til nå har noen hundre, flest menn, men en god del kvinner, lært tørrmuring av denne mannen. Han sier at de fleste som melder seg på kurs, har en plan og et prosjekt, en gammel bygning som skal repareres, eller ønske om å bygge noe nytt.

- Mange lar seg inspirere av gamle tørrmurte anlegg, sier Aase. Han merker både en økende bevissthet omkring bruk av naturmaterialer og et ønske om å lære seg et håndverk som er i ferd med å dø ut.

Selv lærte han kunsten av eldre tradisjonsbærere i Nordhordland før det var for sent. Slik ble han en av få nålevende tradisjonsbærere.

- Det ser lett ut å lage en tørrmur, men det er det ikke, sier May Britt Kindem. Hun har prøvd hjemme i egen hage. Nå har hun og mannen meldt seg på kurs for å lære kunsten skikkelig.

Ikke la tradisjonen gå i glemmeboken

- Det er som med de gamle mattradisjonene, vi må sørge for at de ikke går i glemmeboken, sier hun og legger prøvende en stor stein på plass i muren. Hun er forberedt på at den kanskje må flyttes på, at den må gjøres litt tynnere i ene enden eller at det må legges en annen flat stein under før stødigheten er der.

For stødig må muren være, og fundamentet må være i orden, ellers blir det bare tull høyere oppe. Dette lærte de ni kursdeltakerne alt om i teoridelen torsdag kveld.

Nå er det fredag middag og fundamentet er på plass. Muren har så vidt begynt å vokse i høyden. De lager en kistemur, det vil si en mur med større steiner på begge sidene og et sjikt av fyllstein i midten.

I dette tilfellet er muren ca 80 centimeter bred nederst og skal smalne noe av oppover. Muren skal stå fritt inntil uthuset og verne mot vind og ver. Den skal bli fire og en halv meter lang og to meter høy.

Stein på stein

Snittet på den kløyvde steinen er som regel litt skrått. På yttersiden av muren legges steinen slik at den skrår utover med dryppkant nederst, på den måten hindres vannet i å renne inn mellom steinene. Tørrmuren kan settes, enten på en solid fylling, eller direkte på fjell. Muren skal bli vanntett, men det vil blåse gjennom den.

En mur som dette bindes sammen av steinene, det brukes ingen form for mørtel eller annet bindemiddel. Steinene legges over hverandre slik at de sammen blir sterke. Når en rad i muren er ferdig, er det viktig at neste rad dekker mellomrommene mellom steinene i raden under. På samme måte bindes steinene sammen på tvers.

Kunsten er å finne rett stein til rett sted. Erfarne murere som Haakon Aase, har stor hjelp av et veltrent øyemål. Nybegynnere må finne seg i prøving og feiling.

- Det hjelper med litt tålmodighet. Alle må tåle å ta tingene om igjen, minst en gang, sier Aase. - Å mure på denne måten krever nitti prosent hjernearbeid og ti prosent fysisk innsats, mener han.

Hver eneste må legges med omtanke

Hver eneste stein må legges med omtanke. Haakon Aase lærer elevene sine at det er det du ikke ser, som er det viktigste i muren. Slurv vil alltid straffe seg. Når en stein ligger ustødig, må enten denne eller steinene under, justeres. En snor mellom to faste målepunkt kontrollerer at muren blir bein.

I dag er det ferdig tilhogget naturstein å få kjøpt for den som vil prøve seg som murer. Slike steiner er lettere å ha med å gjøre enn den typen som er skaffet til veie til dette kurset. Her er utgangspunktet en røys med stor stein som må kløyves og hugges ned til håndterbar størrelse.

Men kursdeltakerne har fått beskjed om å ta med flere ulike typer slegger til kurset. En type med egg, en piggsett, brukes når den skifrige gneisen skal kløyves. En som er konkav, en dobbelsett, gjør nytten når steinen skal rettes eller reduseres i ytterkantene.

Er en på jakt etter slikt verktøy kan det være lurt å se gjennom sakene etter bestefar, mener Haakon Aase. Sleggen går og steinspruten står når to og to samarbeider om å kløyve et nytt beist av en stein.

- Nå er det mat å få, roper Grete Bjørnsen. Hun disker opp med kaffi og rundstykker og lover suppe litt senere til sultne steinarbeidere.