- FOR MEG ER DETTE kolossalt motiverende. Vi får mulighet til å heve standarden på parken og få mer størrelse på plantene, sier gartneren Tor Christiansen, som har ansvaret for de 84 målene som utgjør byens største private park.

Det nye veksthuset gir ham nye muligheter til å føre parken tilbake til den stilen Christian Michelsen foretrakk, med sitron- og appelsintrær, fikus og palmer ute om sommeren.

- Michelsen ville at hagen skulle være moderne. Og på denne tiden skulle det være stort volum på plantene. Det skulle vises når han hadde vært ute i verden og fått inspirasjon, forteller gartneren.

Den tidligere statsministeren var opptatt av at det som vokste rundt ham skulle være av høy kvalitet. Da trengte han et veksthus. For mer enn hundre år siden, etter at han hadde flyttet inn i sitt nybygde, høyt elskede hovedhus, fikk han bygget et relativt stort veksthus, øst-vest-orientert sentralt i parken. Michelsen hadde også et orangeri på samme sted til sine eksotiske planter.

Veksthuset forfalt med tiden og ble revet for mange år siden. Like før jul i fjor sto et nytt veksthus ferdig. På samme sted som statsminister Michelsens, mellom hovedhuset og Nordåsvannet.

- Vi har gradvis tatt det i bruk, for fullt omtrent fra april. Men først nå kan vi bruke veksthuset til å forberede neste vår, sier Christiansen, som gleder seg til å begynne å så i februar.

- Hva er det sesong for nå, da?

- Nå graver vi opp forgjengelige sommerblomster, som Fuchsia, Chrysantemum og Geranium, og setter dem i potter innendørs så de skal overleve vinteren, sier gartneren.

RUNDT OSS INNE i veksthuset står et tilfeldig utvalg av planter som har endt opp i tufs og dårlig forfatning oppe i vinterhagen eller et annet sted i hovedhuset.

- Vi bruker veksthuset til rehabilitering, smiler gartneren, som også ser for seg å kunne levere kortreist mat opp til hovedhuset.

- Sist vi hadde besøk fra kongehuset, ble det servert egenprodusert salat fra veksthuset. Etter hvert kommer det også urter herfra, sier gartneren og viser frem små potter med laurbær-stiklinger.

Veksthuset driftes etter økologiske prinsipper.

Utenfor ligger en moderne drivbenk, i betong og glass, der plantene kan «mellomlande» når de tar for mye plass inni veksthuset.

- Drivbenker var vanlige før i tiden. De er rimeligere, ofte med solen som eneste varmekilde, forklarer gartner Christiansen.

Han åpner lokket og der står små kunnskapstrær i pottene sine. Her kan de overleve siden drivbenken holder fem-seks grader over nattetemperaturen.

I orangeri-delen er det betydelig varmere, her viser termometeret 27 grader denne solrike formiddagen. Utenfor er varmepumpen elegant integrert i muren.

- Vi har skrudd opp temperaturen for å bli ferdig med tomatsesongen i løpet av et par uker, forteller gartneren som kan by på fem forskjellige tomatsorter.

HER SKAL DET gjøres plass til å hjelpe varmekjære sitron- og appelsinbusker gjennom vinteren, sammen med palmer, agave og eksotiske regnskogsplanter.

I et hjørne står et fikentre, i et annet henger vinranker.

- Under her har vi et utspring - altså et hull - i betongen, sånn at røttene kan få feste seg i bakken. Om hundre år kan det tenkes at de fortsatt står her, med røttene langt utover, smiler arkitekt Erik Molden.

Han har hatt mye å tenke på. Sammenhengen mellom det nye veksthuset og parken og hovedhuset var viktig. Og både Slottet, Riksantikvaren, kommunens byggesaksavdeling og byggherren Statsbygg måtte godkjenne. Vestafjell har vært entrepenør og Gartnerteknikk spesialleverandør.

- Prosessen har vært flott. Men den har krevd ekstra tålmodighet, innrømmer arkitekten.

Resultatet er et vinkelbygg av solide materialer med mye innebygd teknikk. Midtpartiet er i pusset, hvitmalt Leca-stein med skifer på taket, og rager høyere enn de to fløyene i glass og aluminium som fungerer som veksthus og orangeri.

Taklukene åpner seg automatisk når luftfuktigheten og temperaturen i veksthuset blir for høy. Arkitekten forsikrer at det er mange skjulte ledninger her.

- Vi har tenkt fortid, nåtid og fremtid. Veksthuset måtte være høyreist, og harmonere med hovedbygningen i materiale og fargebruk, sier Molden.

Huset med plantene trenger en egenverdi, men måtte heller ikke bli for dominerende. For det er slottet som skal ruve på denne eiendommen.