Mens industri og huseiere reduserer strømforbruket sitt, sløser norske hytteeiere med strømmen som aldri før.

De siste fire årene har fritidsboliger økt sitt strømforbruk med 30 prosent. Det kan føre til at prisene presses opp og kraftforsyningene blir ustabile.

Les også: Mener utviklingen er uheldig Mener utviklingen er uheldig

- Frustrerende
- Det er veldig frustrerende. Det økte forbruket i fritidsboliger vil gå direkte ut over industrien dersom det ikke kompenseres for i form av økt produksjon, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Norsk industri har ikke økt strømforbruket sitt på tretti år, til tross for økt produksjon, opplyser han.

- Vi har foretatt en ekstrem energieffektivisering, og derfor kan vårt forbruk være konstant. Men hvis ikke samfunnet tar grep når det gjelder forbruket til fritidsboliger, vil det drive prisen enormt opp, mener Lier-Hansen.

Et av tiltakene politikerne bør vurdere er størrelsesbegrensning på nye hytter, mener industrisjefen.

- Det kan også kunne stilles krav om at hyttebyene må bruke lokalprodusert fornybar energi, sier Hansen, som tidligere var statssekretær i Miljøverndepartementet.

Luksusforbruk
- Det har en negativ psykologisk effekt at én gruppe i befolkningen får sløse med strømmen mens andre strammer inn og gjennomfører enøktiltak, sier sivilingeniør og energiekspert Kjell Gurigard.

- De som har hytter er generelt en velstående gruppe, med høyere inntekt. Energiforbruket deres er ikke nødvendig, slik som industriens, det er et luksusforbruk, sier Gurigard, som utredet strømforbruket for hyttene allerede i 2004 på oppdrag fra Enova og Miljøverndepartementet.

Han er ikke overrasket over den kontinuerlige økningen i forbruket, og understreker at det kan gå ut over økonomien til svakere stilte grupper.

- Så lenge det er større etterspørsel så vil prisen øke. For mange av dem som eier hyttene spiller ikke de ekstra pengene så stor rolle, mens det kan være en større byrde for andre, sier Gurigard.

Gurigard undersøkte i -04 hvilke sparetiltak som var mest spiselige for hytteeiere. Han tror ikke arealbegrensning vil la seg gjøre. I stedet foreslår han et tak på strømforbruket gjennom en sperre i sikringsboksen som for eksempel forhindrer at det brukes mer enn 8000 kW, uansett hvor stor hytten er. På den måten vil hytteeieren tvinges til å velge hva han bruker strøm på.

- Det tvinger også hytteeieren til å velge alternative løsninger.

Byggestopp for hytter
­ Hvor mange hytter er det egentlig plass til i Norge? spør forsker Carlo Aall ved Vestlandsforsking i Sogndal.

Aall mener politikerne nå må gripe inn.

- Vi burde regulere hyttebyggingen slik vi regulerer bygging i strandsonen, sier Aall, som tar til orde for et nasjonalt tak på antall fritidsboliger.

- Problemet er at politikerne på nasjonalt nivå ikke tør å gripe inn i folks forbruksvaner. Det er et fredet felt.

Før betød «det enkle friluftsliv» 35 kvadratmeter hytte med vedfyring og utedo, sier Aall. I dag vil hytteeiere fortsatt ha det enkelt, med alle fasiliteter tilgjengelig. I takt med at hyttene bygges både større og finere, sluker de også langt mer strøm.

• Fra 2003 til 2008 økte snittstørrelsen for nybygde hytter i Norge med 26 prosent viser tall fra SSB (se grafikk).

• På bare fire år, fra 2004 til 2008, har strømforbruket på hytter og fritidsboliger økt til 1,5 milliarder kilowattimer. Det er en økning på nær 31 prosent.

Stort miljøfokus
Nils Akselberg, daglig leder i Voss Fjellandsby AS i Myrkdalen, mener hytteeierne er forsiktige med strømmen.

- Vår målgruppe er familier, og de er ofte veldig bevisst i forhold til økonomi og strømforbruk, sier han.

På grunn av helårsutleie står strømmen på i mange av hyttene hele året. Akselberg anslår at forbruket da koster i underkant av 15.000 kroner pr. år.

- Vi har installert koblinger i elanleggene for å kunne bruke mobiltelefon til å skru på varmen. Da slipper man å kjøre 20 grader flatt, men kan ha en jevn temperatur på 12–15 grader når hyttene ikke er i bruk, sier han.

Ifølge Akselberg har fjellandsbyen lagt opp virksomheten etter en tydelig miljøprofil. Torvtak og kraftig isolasjon i vegger og tak skal holde på varmen.

- Vi har mål om å bli miljøfyrtårn. De nye hyttene har både varmepumper og isolasjonsanlegg, sier han.

Bruker mindre hjemme
Samtidig som strømforbruket til hytter går opp, har forbruket i boliger gått motsatt vei.

• Fra 1992 til 2006 gikk strømforbruket til boligformål ned med 11 prosent.

• I samme periode økte strømforbruket til hytter med 56 prosent.

- Trenden er at vi bruker mer strøm på hytten, og mindre hjemme. Foreløpig utgjør ikke strømforbruket på hytten så veldig mye i den store sammenheng, men den kraftige veksten bidrar til å trekke totalforbruket opp, sier Ann Christin Bøeng, seniorrådgiver i SSB.

Hytteforbruket utgjør foreløpig om lag 1,3 prosent, av det totale strømforbruket i husholdningene i norske kommuner, viser tall fra SSB.

- Jeg tviler på at strømbruk i Hytte-Norge har mye å si for markedet. Hytter har sesongvariabelt forbruk som forsvinner i de store tallene. Samtidig vil all økning bidra til at etterspørselen øker, og behov som må fylles, sier Janne Tjomsland, kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft.

Hva synes du om at du må betale for andres sløsing? Si din mening.