• SKUFFET: Stein Madsen hadde planer om å kjøpe ut tomten han bor på i 2014, men etter avgjørelsen i menneskerettighetsdomstolen kan han trolig glemme det. - Det blir for dyrt. Jeg håper regjeringen tar saken videre. Dette kan ikke bli stående, sier Madsen.

    FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN

Kan få nytt festesjokk

Etter dommen i Strasbourg, frykter tusenvis av beboere på festet tomt prissjokk. I Hagerups vei har beboerne kjempet imot økt festeavgift i årevis.

- Økonomisk blir dette veldig tøft for oss som bor her. Men jeg trives veldig godt her oppe, og vil bo her så lenge jeg har råd til det.

Stein Madsen, beboer i Hagerups vei 43 på Minde, studerer nyheten om at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har gitt grunneierne medhold i den ti år lange striden om tomtefesteloven.

Dermed oppheves høyesterettsdommen fra 2007, som ga festerne medhold i det meste.

- Det er garantert folk som vil få problemer med å betale det de skal nå. Det er aller verst for dem som bor alene, for enkelte kan det føre til at de må flytte. Det kan bli en mangedobling av avgiften her nå, sier Madsen.

Tomtene blir rådyre

Beboerne i Hagerups vei kjempet selv i seks år mot sin grunneier, Tannlege Einar Bergesens legat, etter at legatet økte tomtefesteavgiften fra 580 kroner til 9000 kroner. Det var maksbeløpet etter den nye tomtefesteloven som kom i 2002.

Striden endte med et forlik i lagmannsretten i 2010. Men nå slår domstolen i Strasbourg fast at også 9000 kroner er for lite. Det betyr trolig at neste gang avtalen skal reguleres, blir det enda dyrere for beboerne.

- Det største problemet er ikke festeavgiften i seg selv, men at det blir nesten umulig for oss å innløse tomten. Dagens lov gir oss rett til å innløse tomten etter 30 år til en pris som er 30 ganger festeavgiften. Dersom vi skal betale markedspris, blir det fort 600.000-700.000 kroner for en 150 kvadratmeter tomt, sier Gunnbjørg Hansen, styreleder i beboerforeningen som kjempet imot avgiftsøkningen.

Må bli mer grunneiervennlig

- Det er altfor tidlig å slå fast hvordan dommen vil slå ut for den norske lovgivningen, men lovgiver vil måtte gjøre endringer i loven, sier advokat (H) Pål Magne Bakka ved advokatfirmaet Harris i Bergen.

Selskapet representerer blant annet Opplysningsvesenets fond, som fester ut over 8000 eiendommer. De har opp gjennom årene også representert en rekke festere i ulike rettssaker.

- Den nye loven må bli mer grunneiervennlig enn dagens lov, hvor mye mer grunneiervennlig, er blant annet et politisk spørsmål.

Bakka viser til at det i dommen står at retten «er (..) slått av det spesielt lave leienivået som grunneier mottok».

Høyere skatt enn leie

- Leienivået er lavere enn eiendomsskatten, og domstolen mener det ikke er generelle interesser sterke nok til å rettferdiggjøre lovendringen i 2002, som kombinerte lav mulighet for å regulere opp festeavgiften med en rett for kun festerne til å kreve tomten kjøpt, sier Bakka.

Selv om dommen kan få store konsekvenser, blir de først gjeldende når nåværende festekontrakter går ut.

- Jeg har fått med meg dommen fra Strasbourg, og tror ikke dette får særlig betydning for våre eiendommer, sier daglig leder i Eidsvåg Fabrikker AS, Jørgen Christoffer Urdahl.

Kontrakt i 99 år

Eidsvåg Fabrikker AS er en av de største lokale grunneierne som driver med feste. Virksomheten eier nærmere 500 eiendommer, men ikke alle er festet.

- Vi inngikk kontrakter i all hovedsak på 50-, 60- og 70-tallet. Kontraktenes varighet har vært på 99 år, og prisene er strengt regulerte, sier Urdahl.

Først når kontrakten går ut, vil det være mulig å reforhandle avtalen med grunneier.

- Jeg synes selvsagt det er interessant at dommen fra Høyesterett oppheves, men tror ikke det får noen konsekvenser verken for våre festere eller oss. Det er ingen grunn til bekymring for dem som skal selge eller kjøpe hus i vårt område, sier Urdahl.

 

Les også:

Siste fra Bolig