På linjen for visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Bergen har studenter jobbet i seks uker med en studentoppgave om identitet. Studentene valgte å finne seks bydelers identitet.

I mediakarusellen i toppen av artikkelen kan du se alle filmene og flere av de grafiske presentasjonene som ble laget i denne perioden.

Mens fem av prosjektene handlet om å trekke frem positive deler og styrken til bydelene, valgte «Danmarks plass geriljagruppe» en litt annen inngang.

- Det har vært en helt annen vinkling på Danmarks plass i forhold til det å jobbe med identet. Når du jobber med identitet, så er tanken er å jobbe frem det positive. Her på Danmarks plass har vi gjort det helt motsatte, forteller Daniel Askeland. Han har sammen med Heidi Suul Næss, Magne Jonassen og Julie Hauge aksjonert og lagde furore i undergrunnen på Danmarks plass.

Uvanlig øvelse

Dette har vært en veldig uvanlig øvelse for designere som er kanskje mest vant til å sitte på kontorplass og lage logo.

- Vi har ikke bare jobbet som designere, men har også vært ute i felten, hvor vi laget vår egen geriljagruppe som aksjonerte for å frem det vi mener er viktig med Danmarks plass, forteller Askeland videre.

- Vi har prøvd å få en komisk vinkling på det, men fokusere på alt som er negativt og dårlig, sier Magne Jonassen.

- Vi har fått mange nye erfaringer med tanke på identitet. Vi har prøvd å finne et konsept som er spesielt og prøve og gjøre en forskjell. Isteden for kanskje mer overfladiske kvaliteter, så har vi gått litt mer i dybden, og tenkt på hvordan vi kan bruke identitet til å forandre et problem, forteller Julie Hauge.

Kunstgalleri på nedre Fjellsiden

- Vi liker den erkebergenske stilen med sjarmerende gamle smau, sier Emil Sandnes.

Sammen med Balder Dysthe og Syver Fabritius Sandengen har han i seks uker arbeidet med en studentoppgaven om smauene på nedre Fjellsiden. Arbeidet med strøket på nedre Fjellsiden har vært å finne ut av stedets egenart og bygge opp et merkevarekonsept som passer til plassen.

- Vi var i tvil om vi skulle velge Skuteviken eller dette området på nedre Fjellsiden. Begge er gamle, fine bergensstrøk, sier de tre studentene. Området på Fjellsiden omfatter trehusbebyggelsen og smauene overfor Lille Øvregaten mellom Fløibanen og Øvre Korskirkeallmenningen.

Utenfor turistløypen

- Da vi skulle gjøre brukeranalyser, fant vi ut at beboerne hadde problemer med å forklare hvor strøket de bor i ligger. Når beskrivelsen blir "til venstre for Fløibanen" eller "rett ved Kaffekompagniet", tenkte vi at det finnes et potensial for å dyrke frem noe nytt, sier de tre.

De noterte stikkord som krokete, skjevt, gammelt, stille, mystisk. Gatene omkring Nedre Fjellsmauet er som et skattkammer, synes de. Folk som bor der er glade i strøket sitt, fant de ut. De liker stillheten og er ikke altfor oppsatt på at det skal bli for godt kjent. Og selv om det er sjarmerende gammelt, er det litt skjult og utenfor turistløypen. Av og til kommer det noen turgåere som skal ned til byen gjennom gatene, men ellers er det ganske stille. Det er som en skjult skattkiste, forteller studentene.

Så de tre merkevarebyggerne fant ut at de ville styrke strøkets identitet med å gjøre det om til et kunstgalleri, i hvert fall i perioder.

Smugtitt

- Vi ville skape en identitet fra grunnen av, men ikke bare en visuell profil i tradisjonell forstand med logo, plakat og nettside. Her ville vi lage noe annerledes, som passet inn i omgivelsene. Vi bestemte oss for at de ikke skulle være gatekunst, men kunst i gatene. Noe en møtte på veggene når en gikk her. Vi tenker oss at store kunstnere skal stille ut her strøket. Det kan være snakk om kunst de har med, eller kunst som er skapt for å passe inn i akkurat her, sier de engasjerte studentene. Som ikke ser det som umulig at Festspillutstillingen kunne passe inn i et sånt konsept.

- Det er viktig for oss at vi skal forsterke og ikke overskygge den identiteten som vi fant ut var der fra før. Vi laget en videofilm fra smauene og så på den om morgenen før vi begynte planleggingen, for å komme i stemning, forteller de.

På bordet foran seg i den lokale kafeen har Emil, Syver og Balder et hvitt gateskilt med navnet Smugtitt. Hadde prosjektet vært virkelig, ville de ha hengt det opp på en passende husvegg, for eksempel i Nedre Fjellsmauet eller i Bernhard Meyers vei.

Når vi går i gatene forteller studentene om steder hvor det kunne være ideelt å lage lys- og lydkunst, sette opp montere for kunstvisninger eller videoinstallasjoner. Og selvsagt må de ha markedsføring som passer til. Ikke store plakater, men små oppslag nær kunstinstallasjonene med opplysninger om nettside og steder folk kan henvende seg.

- Nye bosspann måtte vi også finne en løsning på. Disse her passer ikke inn. Det har noen beboere sagt til oss også, sier de og peker på en rad med grønne plastdunker fra Bir.

Bystedsidentitet

- Det har vært veldig overraskende og gøy å jobbe med dette. Vi ble engasjert og glad i konseptet underveis. For oss har det vært en stor prosess. Vi tenker at gjennom å skape aktivitet, bygger vi oppe en grunnmur som forsterker identiteten, sier de.

- Det er første gang at studentene går så i dybden på temaet merkevare. Vanligvis har de fått mer definerte oppgaver, som å lage logoer, plakater og flyers. Målet var å lære hvordan du bygger en identitet fra grunnen av, sier Anna Lisa Johannessen som har ledet kurset for studentene.

I begynnelsen var de litt forvirret, men da de skjønte hvordan de skulle ta det, har de jobbet veldig godt, sier Johannessen.

Hun mener det er verdifullt for studentene å se på bystedsidentitet på denne måten. Den kunnskapen kan overføres til andre områder når studentene kommer ut i yrkeslivet og skal jobbe enten med kommersielle eller ikke-kommersielle merkevarer, sier hun.