Den kubiske betongklumpen ser nærmest uinntagelig ut, og er et resultat av familiens ønske om å føle seg mest mulig trygg i det nye huset.

I den lille landsbyen utenfor hovedstaden Warzawa er det hovedsaklig små polske hus fra 1960-tallet og gamle trelåver, med et markant unntak.

Ytre skall

Veggene rundt huset er flyttbare, og utgjør et ytre skall rundt huset. Når porten åpner seg, kan man ikke komme videre noe annet sted enn til hoveddøren. De flyttbare veggene er 2,2 meter høye og henholdsvis 15 og 22 meter lange og er tilpasset det permanente gjerdet som omkranser huset.

Vinduene har også enorme lemmer som svinges inn foran vinduene om natten, eller når eierne er bortreist. Selve huset er laget i betong, mens de flyttbare veggene og vinduslemmene er laget i et rammeverk av stål som er kledd med malte fiberplater og isolert med stålull. Alle de flyttbare elementene blir fjernstyrt av elektriske motorer.

Vindelbro

En vindelbro fra hovedkuben gir adgang til takterrasen over svømmebassenget,  som ligger i et eget bygg ved siden av betongkolossen..

Storskjerm på veggen

Mot sør har er nesten hele fasaden i glass, og slipper inn dagslys og gir en følelse av luft og åpenhet mot hagen. Hele glasspartiet stenges av med en rulleport på 6 ganger 14 meter fra en produsent som vanligvis leverer til hangarbygg på flyplasser. Materialet er i hvitmalt aluminium slik at det også kan brukes som storskjerm i ordets rette forstand..

Arkitektselskapet KWK Promes trekker utover det visuelle utrykket frem energisparingsgevinsen bak den gode isolasjonen vinduslemmene og porten gir, og mener at åpningen og lukkingen av adkomstene gir assosiasjoner til syklusen mellom dag og natt hos planter i naturen.