ODONTOLOGIBYGGET: Statsbygg er byggherre for nybygget til medisinsk-odontologisk fakultet. Her skal 286 studenter og 260 ansatte holde hus fra kommende høst, og daglig vil 400 bli behandlet ved tannhelsetjenesten til Hordaland fylkeskommune. Om fasaden sier Kristin Jarmund Arkitekter: Det er lagt vekt på at bygget skal virke innbydende og aktivt mot offentligheten, og at det skal være mer neddempet og nøytralt mot boligbebyggelsen i vest. De lyse fargene på glasspanelene henter opp de blonde pastellene i villaene omkring. Mot Årstadveien vil bygget preges av en opplyst innvendig vandrehall i en varm, rødlig farge. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
KRONSTAD DPS: Helse Bergen bygger nytt distriktspsykiatrisk senter, et sykehus for voksne fra bydelene Bergenhus, Ytrebygda og Årstad med både dagbehandling og sengeposter. Om fasaden sier Origo Arkitekter: Nabobyggene, arkitekt Ole Landmarks karakteristiske murhus og skolebygget til arkitekt Eystein Michalsen, har gitt rammer for utformingen. Bygget har fått en form som spiller opp mot naboene. Fasadene reflekterer byggets innhold. De nederste etasjene åpner seg mot hovedinngang, bybanestopp og et torg, med store glassfelt og grønne vegger, dels i metall, dels beplantet. Bygget er organisert rundt to gårder med skjermede hager vendt mot Krohnsminde idrettsplass. Mot nord kommer et offentlig torg. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
STUDENTBOLIGER PÅ GRØNNEVIKSØREN: Studentsamskipnaden i Bergen lot kreativiteten til 3RW arkitekter få utløp her. Til høsten kan trolig 727 studenter flytte inn i et mylder av moduler som er montert sammen i Møllendalsveien 52/54. Om fasaden sier 3RW Arkitekter: Ingen av bygningene er like. Alle har ulik form og volum, med ulikt fasadeuttrykk, men sammen utgjør de to åpne kvartalene en enhet. Vinduene har 14 ulike størrelser, og de er satt inn i modulene på 40 ulike måter, slik skaper de en systemløs fasade. Ulike deler av fasaden har forskjellige farger, i tillegg er det brukt spon og spileverk i tre. Fasaden er utformet for å skape mest mulig variasjon, for å vise at her bor det mange ulike mennesker. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
MATHALLEN: I april tas Bergen kommunes nye Mathall på Strandkaien i bruk, med torghandel i første etasje. Turistinformasjonen og Norsk Sjømatsenter skal holde til langs en innendørs promenadegate i andre. Om fasaden sier Eder Biesel Arkitekter: Høyden er moderat av hensyn til de historiske fasadene bak. Et svevende volum og en transparent glassfasade ivaretar siktlinjene langs Strandkaien, Vågen og mot Bryggen. Torghandelen inne vil foregå som på en scene og spille sammen med det utvendige torget. Deler av fasaden mot Vågen skal kles med trelameller i farger som er hentet fra de historiske sjøbodene. Om natten vil fasaden bli opplyst innenfra. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
HØGSKOLEN I BERGEN: Høyblokken, skolens tårn, har nå reist seg, og lavbygget som kveiler seg omkring den tar form. De gamle verkstedhallene er under rehabilitering og skal bli en del av skoleanlegget til Statsbygg. Ved semesterstart i 2014 flytter hele Høgskolen i Bergen hit til Inndalsveien. Om fasadene sier HLM Arkitektur: Målet vårt er å skape en helhetlig skole som virker inkluderende i byen og nabolaget. Høgskoleplassen foran tårnet er en del av eksteriøret. Dette gulvet forsetter inn i skolens første etasje. De nye fasadene skal kles med en ytre hud av aluminiumsplater med perforert mønster, komponert av tekstilkunstner Anne Gry Løland. I deler av nybygget er de to nederste etasjene i tegl. Mellom teglflatene står store glassfelt som vil eksponere skolen aktiviteter. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
AASEGÅRDEN: Det OBOS-eide kontorbygget i Lars Hilles gate er blitt to etasjer høyere. Før ombyggingen, raget trapperommet over inngangen midt i buen en etasje høyere enn resten av bygningen. Erlend Tryti tegnet bygget, som ble reist med et første byggetrinn i 1938 og sto ferdig med seks etasjer på 70-tallet. Dette bildet er tatt fra Ørnen-tomten der OBOS bygger et hotell med 13 etasjer som skal stå ferdig våren 2014. Om den påbygde Aasegården sier arkitektkontoret Rambøll: Det var viktig å skape et klart skille mellom Aasegårdens opprinnelige tunge hovedform, og et nytt, lettere påbygg. De nye fasadene er derfor utført som et enkelt raster i metall og glass. De understreker hovedformen, og bygningens helhet blir videreført.
FOTO: Odd E. Nerbø

Byfornying

Store pågående byggeprosjekter bidrar til fornying av byens ansikt.

AV: eva røyrane

De er markante, sentralt plasserte og de vil bli stående lenge.

Noen har for lengst blottet den nye fasaden, andre er i ferd med å frigjøre seg fra presenninger og stillas.

På byggeplassene jobbes det fremdeles. Det er en stund til de mange åpningsfestene, alt er ennå ikke ship shape, men nå ser vi størrelsen og stilen.

Preger bybildet

Vi kan begynne å venne oss til nybyggene som vil komme til å prege, om ikke hele byen, så i hvert fall sine nærmeste omgivelser, de neste femti, kanskje hundre år.

Og så skal det nok menes mye om nykommerne, om størrelse, plassering, om høyde, farger og materialbruk.

Nå har byggene nyhetens interesse. Vi legger merke til dem fordi de har forandret stedet der de ligger. De fanger oppmerksomheten vår fordi de tilfører noe nytt.

Om noen måneder og få år, når brukerne har flyttet inn, og vi har sett disse husene mange nok ganger, vil vi ikke legge merke til dem på samme måten lenger.

Gled dere

På Årstadvollen er forvandlingen spesielt iøynefallende. Det nye Odontologibygget har inntatt området med voldsom kraft og stort omfang.

- Dette bygget har en helt fantastisk beliggenhet, dere kan glede dere til å komme inn og se byen og Ulriken herfra, sier sivilarkitekt Annema Selstrøm. Hun er Kristin Jarmund Arkitekters representant på byggeplassen i Bergen flere dager i uken.

Fasaden på den nye tannlegeskolen ligger som byens bredeste glis langs Årstadveien.

Fra baksiden minner bygget mest om en kjempejeksel.

Kobberplater

Men det skjer mer i dette nabolaget. På andre siden av veien, har Statsarkivet, Egill Reimers prisbelønte bygg fra 1920/21, fått et nytt vedheng.

En grå, kompakt magasinbygning som skal kles med kobberplater når det våres.

Reimers premierte er i ferd med å gjennomgå en større renovering.

Om litt vil nybyggene på Årstadvollen og Kronstad, på Grønneviksøren og på Torget gli inn i vår bevissthet som en naturlig del av Bergens bybilde.

Snart blir de etterfulgt av enda flere nye bygg med nye fasader. Og så vil ettertiden kunne si: Se! Slik bygget de byen i de første tiårene etter tusenårsskiftet.