Kunstneren har bodd i økolandsbyen Skärkäll i over 20 år. Hjemmet hennes er nesten «off-grid» – det vil si nesten utenfor samfunnets infrastruktur – og hun kan fint klare seg utenfor elnettet.

Her lever hun enkelt og sakte, nær naturen i fellesskap med andre.

Økolandsbyen ble først etablert som en andelsforening i 1991, med mål om å bygge boliger og atelierer etter økologiske retningslinjer.

Da omreguleringen gikk igjennom var kunstneren blant de første som bygde og flyttet til Skärkäll i Bohuslän i Sverige.

TILSAMMANS: I Skärkäll lever kunstnere, filmskapere, fotografer, designere, arkitekter og håndverkere i et fellesskap. Alle kjenner hverandre, de har gravd sine egne brønner, de renser sitt avløpsvann, vedlikeholder veier og driver jorden og gården sammen.
Karen Gjermundrød
Bengtson har ikke kjøleskap, og klarer seg med jordkjelleren som hun har tilgang til via en luke i gulvet.
Karen Gjermundrød

Hun var med å utarbeide detaljplanen for stedet som er på 33 hektar. Syv hektar er dyrket mark og området består ellers av tre daler, med mye berg og skog.

På grunn av de arkeologiske kulturminnene, er bebyggelsen i hovedsak samlet i den midtre dalen.

Arealet ble delt opp og Bengtson eier en tomt på 500 kvadrat. Sammen holder beboerne veier, vann og avløp.

GJENBRUK: Ateliéet er bygd tett på fjellveggen. Vinduene i ateliéet er fra en vindusfabrikk i Tanum, og kostet til sammen 1000 kroner.
Karen Gjermundrød
FARGEKLATT: I Birgittas hjem lager den ultramarineblå pipa liv i rommet.
Karen Gjermundrød
  • Les mer om en annen økolandsby:

Bodde i en ruin første sommeren

Da Bengtson først ankom var det ingen bosetning i området.

Den første sommeren bodde hun i restene av en ruin hvor hun lagde seg en soveplass med tekstiler som vindskjold og et utekjøkken, side om side med geiter på beite.

Ruinen var rester av en smie hvor steinhuggere i eldre tider smidde sine jern.

– Jeg flyttet hit på grunn av miljøtankegangen. Jeg ville ikke inn i «hamsterhjulet». Skaffer du deg dyre vaner, dyrt hus, bil og båt må du jobbe, jobbe, jobbe for å få det til å gå rundt, og du blir fanget, påpeker Bengtson, som opprinnelig er fra Skåne.

Fenomenet øko-landsbyer har for lengst rukket å spre seg over hele verden. Vi lever i en tid med et habitat i ubalanse. Mange kjenner på ønsket om å gjenopprette et mer bærekraftig forhold til måten vi lever på. Dette samsvarer godt med livsstilen økolandsbyer har representert de siste 30 årene.

− Levemåter som dette er et spark i riktig retning og kanskje svaret på hvordan vi kan klare oss som sivilisasjon, kommenterer Bengtson.

SKAP: Rødt og sprøtt skap i stua.
Karen Gjermundrød

Hun har erfart at en enklere, bærekraftig livsstil i et fellesskap har så mange kvaliteter at det erstatter behovet for materiell velstand, og øker livskvaliteten i seg selv.

Bygde selv

– Selv hadde jeg aldri trodd at jeg hverken skulle bygge eller få meg et eget hus, innrømmer kunstneren, som er blitt ekspert på å leve godt på lite opp gjennom livet.

Hun tegnet selv husets og atelierets form og bestemte plasseringen i naturen. Hun fikk hjelp til de konstruksjonstekniske beregningene og hyrte inn håndverkere til å bygge.

UTEDO: Bengtson bruker utedo året rundt, uten problem.
Karen Gjermundrød
HELLERISTNINGER: I Skärkäll er man på historisk grunn, her finnes det flere helleristninger.
Karen Gjermundrød

– Det var en prosess å bygge huset. Jeg har alltid vært interessert i arkitektur og lagde miniatyrmodeller først, så jeg kunne se hvordan lysinnslipp og takvinkler ble, forklarer hun.

Selve atelieret kostet 100.000 å bygge. Det er bygget av marineplywood som hun fikk tak i for tilsammen 5000 kroner.

Vinduer i trelags glass til fikk hun tak i rimelig fra en vindusfabrikk i Tanum, som tilsammen kostet 1000 kroner. Velux-takvinduet kjøpte hun nytt. Treverket handlet hun direkte fra lokale bønder.

EKSOTISK: Om sommeren vokser det druer over Birgittas inngangsparti.
Karen Gjermundrød
GOD NATT: Soveloftet er over kjøkken og stue. Herfra er det inngang til badet der varmtvannet varmes opp av solfangere i sommerhalvåret.
Karen Gjermundrød

Byggingen av selve huset hun bor i gikk ifølge henne selv sanseløst effektivt for seg.

Totalt ble det brukt fem uker på å sette det opp, og her har hun bodd siden julen 1995.

Til huset fikk hun tak i bruktvinduer gratis, etter at en arkitektvenn fikk nyss om at fine bruktvinduer fra en bygård i Göteborg skulle byttes ut.

– Prislappen totalt på huset var 150.000 kroner da det var ferdig for 20 år siden, forteller Bengtson. Hun har riktignok lagt til mer i ettertid.

Mindre sårbart

Inne har Bengtson en peisovn og fyrer med ved. Vann varmer hun på peisovnen. Til matlaging har hun en gassovn.

– Jeg kan klare meg helt greit utenfor elnettet. Jeg liker det sånn, det kjennes usårbart og tilfredsstillende. Det er trivelig med litt lys, men jeg kan klare meg uten, understreker hun.

Inne er det også et bad med sommerdusj og varmtvann som varmes opp av solfangere.

Om vinteren når det ikke er varmtvann benyttes dusjen i felleshuset i Skärkäll eller på gymmen. Levekostnadene er lave.

– Jeg elsker luksus også, men savner det ikke til daglig. Men kommer jeg til venner med badekar, så tar jeg meg gjerne et karbad om jeg får tilbudet, innrømmer hun.

MELK PÅ VEGGENE: Trivelig stuekrok med lav takhøyde. Veggene innvendig er lysnet med surmelk.
Karen Gjermundrød

Bilen er byttet ut med elsykkel.

– Jeg rører mye på meg. Det er tre kilometer til bussen. Da tar jeg med meg rullekofferten og vandrer slik at jeg får jeg mosjonen. Dette er et langsomt liv på mange måter. Når man ikke har bil, må man planlegge tiden sin på en annen måte. Om det er riktig dårlig vær spør jeg om å få sitte på med noen, ler hun.

Sommerhalvåret er langt mer folksomt i Skärkäll. Da fylles dalen med barneskrål og kuenes rauting.

Alle kjenner hverandre og beboerne tar sammen hånd om mark, skog og felleshusene. Sankthans holdes det en stor midtsommerfest.

Det finnes en økologisk innkjøpsforening i området. I den ene dalen odles det stort, noe som gir fantastiske avlinger.

Bengtson har jobbet med mye forskjellig i løpet av livet. I dag er hun minstepensjonist og lever godt på det i tillegg til kunsten og malekurs som hun holder i atelieret sitt.

Livskvaliteten er det ikke noe å si på. Hun tenker å bli i huset hele livet, eventuelt vil hun få laget et bad med toalett i første etasje når hun blir eldre.

– Nå høster jeg av godene og bare nyter. Her lever jeg enkelt og godt. Jeg elsker å bo her og synes det er en fantastisk måte å leve på, samtidig som man utvikler seg sammen med andre i et fellesskap, avslutter hun.

ATELIE: Mange av beboerne i Skärkäll har et tilhørende atelié på tomta. Bengtsons er bygget av marineplywood som hun fikk tak i for til sammen 5000 kroner.
Karen Gjermundrød