I sommer fikk Bergen kommune varsel om en eksplosiv økning i antall private energibrønner som kan stå i veien for tunneler, rør og ledninger.

I brevet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) trekkes spesielt disse områdene frem: «Hordvik, Hylkje-Haukås-Åsane i nord og Skjold, Nordås, Flesland, Hjellestad, Hordnes og Kalandseide i sør».

Det borres nå opp til 50 nye energibrønner i Bergen hvert år, og tallet er stadig økende. Det er ingen søknadsplikt for å lage slike brønner.

Her kan du se kart med alle registerte brønner i Norge.

- Vi har vært, og er fortsatt, positive til private energibrønner. Dette er grønn og fornybar energi. Likevel har vi vært obs på problemstillingen en stund, og fikk dette bekreftet i brevet fra NGU. Vi jobber nå sammen med byggesaksavdelingen og seksjon for plan og geodata for å se om vi bør stille noen krav ved etablering av nye brønner, sier klimasjef Eva Britt Isager i Bergen kommune.

Hun mener det er for tidlig å dra noen konklusjoner ut fra dette arbeidet så langt.

- I oktober skal vi ha et møte med de tolv andre største byene i Norge. Det vil være naturlig å ta opp problemstillingen da.

Klimasjefen sier det er mange som nå henvender seg til kommunen med spørsmål om energibrønner.

- Den gode følelsen

Joachim Deisz og familien bygger hus på Eidsvågneset, og har valgt energibrønn til oppvarming av hus og varmtvann.

- Vi ville ha vannbåren varme på grunn av komfort og inneklima. Jeg er ikke sikker på om det var superrasjonelt å velge energibrønn som varmekilde, men det har også litt å gjøre med den gode følelsen. Det er miljøvennlig, strømregningen er stabil og vi kan fyre med god samvittighet hele vinteren, sier Deisz.

Energibrønnen og varmepumpen koster familien mellom 120.000 og 150.000 kroner.

- Det er vanskelig å spå hvordan renten og strømprisen vil utvikle seg. Derfor er det også vanskelig å si om investeringen er økonomisk, sier familiefaren.

Advarer

- Drikkevannsbrønner har vært vanlige på landet, men det utgjør ikke noe problem for andre aktører som vil bruke grunnen. De senere årene har det vært en kraftig økning i fjellbrønner i urbane strøk for å hente ut energi, i byene kan dette føre til interessekonflikter, sier Bjørn Frengstad, lagleder for Grunnvann i NGU.

Han har varslet 10 norske kommuner om det potensielle problemet.

- Tettheten er størst i Oslo og i villabebyggelsen i Asker og Bærum. Men også lokalt i Bergen kan det bli problemer. Denne formen er mest lukrativt i store uisolerte hus, der vinteren er kald.

Den siste tiden har flere skoler og barnehager også fått installert anlegg med energibrønner, men da er kommunen som regel godt informert.

- For å si det litt diplomatisk: Vi anbefaler at det nå vurderes om det ikke ville være fornuftig med søknadsplikt. Men dette vil jo være helt opp til juristene og forvaltningen, det er ikke vår oppgave å lage lover, sier Frengstad.

Før naboen

For at effekten av en energibrønn ikke skal bli for lav bør det ifølge laglederen være minst 25 meter mellom ulike brønner.

- Her er det førstemann til møllen. Hvis naboen allerede har en brønn, bør du være forsiktig med å bore en ny for nært. Så vidt jeg kjenner til har ikke en slik sak vært prøvd for retten ennå, men naboloven kan være aktuell å bruke hvis noen reduserer effekten av energibrønnen din.

Frengstad sier det er lønnsomt å gå over til geovarme for dem som kan bære investeringen som gjerne kommer opp i 100.000 kroner. Og selv om halve Bergen gravde seg energibrønner ville det neppe gå på bekostning av utetemperaturen.

- Det er bare å kjøre på med vindmøller, solceller og energibrønner. Naturen er fortsatt større enn en by som Bergen.

Satser

Onsdag startet brønnboringen på tomten til familien Deisz på Eidsvågneset.

- Dette er helt klart veldig energieffektivt. Det har ikke vært så mye oppmerksomhet rundt energibrønner, men nå er det flere og flere som spør etter det, sier Egon Lie i Sartor Maskin før han manøvrerer det store boret ned i bakken.

Han anslår selskapet borer rundt 30 energibrønner i året i Bergensområdet.

- Vi satser veldig inn mot dette markedet nå, sier Lie.

Energibrønnene er rundt 200 meter dype, og inneholder et stålrør med grunnvann og en slange med kjøleveske. I Bergen ligger vanntemperaturen i denne dybden på rundt seks grader.

På sin vei gjennom brønnen varmes kjølevesken opp før den går gjennom en varmepumpe inne i huset. På kalde vinterdager gir dette mye mer effekt enn en luft til luft-varmepumpe.

Måtte flytte

Også hos konkurrentene i Vestnorsk Brunnboring merkes den økte interessen for energibrønner.

- Det har vært en enorm økning. Det gjelder både nybygg, og hus som allerede har vannbåren varme, men vil bytte ut varmekilden, sier Egil Strøm som har ansvar for kundeoppfølging innen brønn og energi i selskapet.

Selv om det ikke er noen søknadsplikt tar boreselskapene eller grunneieren som regel kontakt med kommunen for å sikre at det ikke bores ned i eksisterende infrastruktur. Siden 1997 har selskapene også hatt registreringsplikt til NGU når en ny brønn er boret.

- Vi har hatt et tilfelle i Arna der vi ikke kunne bore energibrønnen som planlagt på grunn av planer om en ny tunnel. Det løste seg ved at vi flyttet borehullet et lite stykke, sier Strøm.

Kjent problem

Jernbaneverket har støtt på flere energibrønner i forbindelse med bygging av nye tunneler.

- Vi har møtt på problemet ved tunnelbygging i Asker og Bærum, og på den planlagte Follobanen. Vi må ha en viss sikkerhetssone rundt tunnelene, og løsningen har blitt å flytte energibrønnene, opplyser Kjell Bakken, informasjonssjef i Utbyggingsdivisjonen i Jernbaneverket.

Han vet ikke om energibrønner kan skape problemer for den nye tunnelen mellom Bergen og Arna.

- Det er jo ganske dypt ned til denne tunnelen. Et annet problem som kan oppstå er at folk borer seg ned i en tunnel, men dette har vi ikke opplevd så langt. Dette er jo en ganske ny problemstilling.

- Vi vet hittil om rundt 100 energibrønner langs traseen til Follobanen. Opp til 20 av disse kan komme i konflikt med tunnelen. Vår holdning er at vi støper igjen brønnene og erstatter den med en ny på den samme eiendommen. Når dette ikke er mulig ønsker vi å bli enige med grunneierne om en kompensasjon, sier Miguel Carazo, kommunikasjonsrådgiver i Follobanen.
 
Han sier Jernbaneverket bruker betydelige ressurser på å kartlegge dette fordi det ikke finnes noen komplett oversikt over undergrunnsinstallasjoner.

Ikke bekymret

- Det er mange som bruker grunnen. Det gjelder fjernvarme, strøm, vei, bossug, bredbånd og rør for vann og avløp. I tillegg har forsvaret en del anlegg som ikke vises på kartene, sier plansjef Mette Svanes i Bergen kommune.

BKK har ansvar for fjernvarme og strømførende kabler i Bergensområdet, men er ikke bekymret for energibrønnenes økte popularitet.

- Borehullene skaper ikke problemer for oss. Fjernvarmerør legges som hovedregel i offentlige arealer, veier og parker. Der vi skal inn til ett bygg legges de over kundes eiendom. Dersom det er borehull eller planlagte hull på tomten, noe vi svært sjelden opplever, blir dette avklart i byggefasen slik at vi kan unngå eventuelle konflikter, sier kommunikasjonsrådgiver Jarle Hodne i BKK.

Han er heller ikke redd for at boringen skal skade selskapets eksisterende anlegg.

Heller ikke Telenor opplever hullene som problematiske.

- Slike borehull har ikke vært noe problem for oss så langt. Vi kan gå rundt brønnene når vi legger ned kabler. Det er nok et større problem når det skal lages store tunneler, sier Torild Lid Uribarri, direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Telenor.

Ingen endring

NGU har også varslet Olje- og energidepartementet (OED) om problemstillingen.

- Det er ikke planlagt noen endringer i regelverket for å innføre søknadsplikt så vidt OED  kjenner til, sier kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i OED.

Departemetet har ikke fått henvendelser om denne problematikken fra andre enn NGU.

- Vi kan ikke utelukke at en økning i omfang av boring av energibrønner kan få uheldige konsekvenser for andre interesser i ”undergrunnen". OED anbefaler geotermisk varme der det ligger til rette for det og det kan søkes om støtte fra Enova.

Vurderer du å gå over til varme fra grunnen? Si din mening.