Uforutsette farer, ulykker og utfordringer som langvarig strømbrudd eller isolasjon på grunn av ekstremvær, kan på kort tid snu opp ned på hverdagen vår. Får Valkyrien-Leif rett?

Men terrorangrep er en annen fare nordmenn engster seg for – og som potensielt kan stille store krav til personlig beredskap.

En av tre sier de er bekymret eller svært bekymret for at terrorister skal lykkes med et angrep på norsk jord i løpet av de neste fem årene, viser en fersk befolkningsundersøkelse fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB).

Undersøkelsen viser videre at 30 prosent av de spurte engster seg for at et cyberangrep skal slå ut viktige styringssystemer, skriver Abito.no, Fædrelandsvennens boligsatsning.

Ting du bør ha i hus

– Vi bor i et velfungerende og robust samfunn, der befolkningen er veldig trygge på å få hjelp. Likevel må vi også være flinkere til å minne om at det vil være situasjoner der lyset kan bli borte, det kan bli kaldt, telefonen din kan slutte å virke, og måten vi lever på kan plutselig bli helt annerledes. Kanskje vil du ikke kunne få hjelp så fort som du måtte ønske og da må du kunne ta vare på deg selv noen dager, sier Cecilie Daae, direktør i DSB.

Så for å kunne være beredt på det tenkelige og det utenkelige, oppfordrer DSB alle nordmenn til å tenke gjennom og vurdere tiltak som øker beredskapen hjemme, i tilfelle det skulle oppstå situasjoner der man må klare seg uten vanlige hjelpemidler som vannforsyning og strøm.

DSB oppfordrer derfor alle til å ha et reservelager av det man er aller mest avhengig av – både mat, vann og varmekilder.

På listen deres står drikkevann, tørrmat, radio med batterier, lommelykt, stearinlys, fyrstikker, ved, førstehjelpsutstyr, kokeapparat som går på gass eller rødsprit og kontanter.

– Alltid en risiko

Også Røde Kors er opptatt av at nordmenn flest har tenkt gjennom sin personlige beredskap, i tilfelle det skulle oppstå uventede situasjoner.

– Det alltid risiko for at noe uventet skulle skje med noen rundt oss. Personlig beredskap handler om hva vi alle kan gjøre for å forberede oss på ulykker hjemme, på skolen, på jobben eller i bybildet, sier Arild Blomkvist i Røde Kors.

Han nevner at for eksempel ekstremvær kan gjøre at flere kan havne i situasjoner hvor man mangler strøm og vann i flere dager. Eller at en større ulykke kan øke etterspørselen etter blodgivere som må være registrert på forhånd.

– Myndighetene har ansvaret ved slike situasjoner, men den enkelte kan redusere sin egen sårbarhet betydelig ved å være bedre forberedt, fortsetter han.

Vurder risikoen i eget hjem

Cecilie Daae oppfordrer alle til å vurdere risikoen og sårbarheten i sitt eget hjem.

– Tenk gjennom om det er noe i din hverdag du ikke ville klart deg uten – og planlegg for hva du ville gjort dersom dette ble aktuelt, avslutter hun.

Myndigheten har en egen nettportal, kriseinfo.no, der de formidler viktig informasjon til befolkningen, både før, under og etter krise. Portalen finner du her.

Vurderer risiko og sårbarhet hjemme hos deg:

  • Hva slags farer, ulykker og utfordringer kan du møte hjemme, dersom det uforutsette skjer? Tenk igjennom dette og lag en plan.
  • Hva slags konsekvenser vil langvarig strøm-, vann- og telebrudd ha?
  • Hva slags risiko kan du redusere på forhånd? Hva kan du gjøre?
  • Avklar behovet for å bedre beredskapen hjemme.

Dette bør du ha i hus

  • Drikkevann
  • Tørrmat
  • Radio med batterier
  • Lommelykt
  • Stearinlys
  • Fyrstikker
  • Ved
  • Førstehjelpsutstyr
  • Kokeapparat som går på gass eller rødsprit
  • Kontanter

Lær deg førstehjelp og repeter jevnlig.

Gjennomfør brannøvelse hjemme. Sjekk rømningsvei, slukkeutstyr, varsling og røykvarsler regelmessig.

Ha førstehjelpsutstyr hjemme, i bilen og i sekk på tur

Kilder: Sikkerhverdag.no, Røde Kors

Artikkelen er skrevet av Abito.no, Fædrelandsvennens boligsatsning.