- Dette betyr at mange har betalt inn for mye eiendomsskatt i mange år. Alle som har en likningsverdi på boligen sin som er over ti prosent av antatt markedsverdi, bør klage til kommunen og kreve pengene tilbakebetalt, sier Mathias Furevik (Rødt).

I eiendomsskatteloven heter det: «Er det skrive ut for høg skatt, skal utskrivinga rettast så langt krav på attendebetaling ikkje er foraldra.»

Derimot kan kommunen ikke kreve penger av dem som har betalt for lav skatt, slår loven fast. Feilen skal ikke komme skatteyter til ulempe.

- Når skatten er krevd inn ulovlig, er det klart at folk må få pengene tilbake, mener Furevik.

- Nytt selvmål

Ove Sverre Bjørdal (Sp) er usikker på om Fylkesmannens avgjørelse har tilbakevirkende kraft.

- Men det er i hvert fall helt klart at vi må ha nye takster på plass til neste år. Det vil gi jevnere fordeling av skattebyrden, sier han.

Harald Schjelderup (Ap) viser til at byrådet brukte 20 millioner kroner på å lage et mer rettferdig takstsystem i 2006. Det ble lagt i en skuff fordi Monica Mæland mente at eiendomsskatten uansett bør avvikles.

- Dette er nok et selvmål fra den styrende høyresiden. Ap har lenge hevdet at vi har et særdeles urettferdig system. Barnefamilier på Landås betaler, men ikke en villaeier på Hjellestad. Nå må vi få innført de rettferdige takstene som ligger klare, sier Schjelderup.

Ap ønsker dessuten å øke skatten tilbake til nivået i 2006.

- Det vil gi oss 250 millioner kroner mer å bruke på barn og eldre pr. år. Slik sett viser denne saken forskjellen mellom høyre- og venstresiden, sier han.

- Uakseptable forskjeller

Fylkesmannen opphever Bergen bystyres vedtak om takstgrunnlaget for eiendomsskatten for 2011, og sier at innkrevingen har vært ulovlig i hvert fall siden 2009.

- Vi peker på at det er uakseptable forskjeller mellom skattebetalerne i denne byen, og at det bryter med et grunnleggende prinsipp innen forvaltningen, sier assisterende fylkesmann Rune Fjeld.

- Hva betyr det rent praktisk?

- Det betyr at kommunen må sørge for et system der de oppnår en langt større grad av likhet. Hvordan de skal gjøre det, har ikke vi oppfatning om. Det må kommunen selv finne ut av.

Årsaken til at vedtaket oppheves, er at bystyret ville fortsette å bruke takstene fra 1984 i utformingen av eiendomsskatten. Det betydde at alle hus som var eldre enn 1984, hadde samme likningsverdi som for 27 år siden - uavhengig av hvor mye markedsverdien har økt på eiendommen siden den gang.

13 ganger så høyt

Takstsystemet gir store ulikheter i forholdet mellom markedsverdi og likningsverdi, både mellom eiendommer i samme område og mellom bydelene.

Fylkesmannen nevner to eksempler:

«Dette er forskjeller som ikke saklig kan begrunnes med kompetansegrunnlaget som eksisterer, nemlig at eiendomsskattetakstene skal være tilnærmet like relativ til eiendommens omsetningsverdi,» konkluderer Fylkesmannen.

Sparer en tusenlapp i året

Dersom det blir snakk om tilbakebetaling, vil det variere hvor mye penger det er snakk om. Eiendommen i Krohnegården har for eksempel betalt 2108 kroner i årlig eiendomsskatt, mens den i Nordnesveien har sluppet unna med 252 kroner.

Eieren i Krohnegården har derfor betalt vel en tusenlapp for mye pr. år.

Oppdaterte takster vil også innebære at de fleste boliger som er eldre enn 1984, vil måtte betale høyere eiendomsskatt i fremtiden. Men også her er det store variasjoner, blant annet er en del nybygg i eldre strøk taksert lavt.

Bør kommunen betale tilbake pengene? Si din mening i feltet under!