- Vi har ikke giddet å henge opp noen ting på veggene en gang.

Ruben Christensen nikker opp mot veggen over ham. Det lukter fremdeles nybygg i gangen utenfor den 48 kvadratmeter store leilighet.

Inne i leiligheten er alt nytt, lyst og fint. Men altså ingenting på veggene, tre måneder etter han og konen Elin flyttet inn.

Leiligheten i den ene av Byggutviklings tre nye lavblokker ved Svartediket er parets første. De gikk turer i området og så bygget komme opp. Gledet seg.

På veien passerte de Lappen 9, bygget som i fjor ble selve symbolet på kampen mellom utbyggere og kommunen. Det ligger bare et steinkast unna.

- Jeg tenkte; Så glad jeg er for at jeg ikke kjøpte der, ler Christensen og legger til:

- Vi har fått litt galgenhumor her.

For stygge hus?
For nå sitter Christensen og de andre leilighetskjøperne i Svartediksveien 23 i samme suppen. Byrådet har to ganger gitt naboene medhold og sagt nei til å godkjenne de ferdige byggene

Byrådet påstår ganske enkelt at nybyggene er for stygge. Takene burde ikke vært flate og bygningskroppene skulle vært smalere. Torsdag i neste uke skal komité for miljø og byutvikling (bygningsrådet) ta stilling til naboklagene. I verste fall kan saken endte med at husene må delvis rives.

Mange i det politiske miljøet er klar for å statuere et eksempel, for å vise at utbyggere ikke kan ta seg til rette og få tilgivelse i etterkant.

Det vil i så fall gå hardt ut over leiligheten til Sigurd Endresen, som bor på 48 kvadratmeter i toppetasjen.

- Jeg er redd for hva som vil skje når taket skal ned. Det går ut over oss i 3. etasje. Vi må ut, og det blir lett så lite igjen at leiligheten ikke blir beboelig. Vil vi få erstatning? spør Endresen

- Jo, men det kan like godt ramme oss andre, avbryter Christensen.

Saken er nemlig den at Rakner-familien, som både er rådgiver, arkitekt og utbygger, har etablert et eget utbyggingsselskap for de tre byggene. Beboerne frykter at Ole Rakner vil la selskapet gå konkurs. Og beboerne selv blir sittende med regningen.

- De fleste som har kjøpt her er studenter og folk som nylig har begynt i jobb. Mange har presset økonomien maksimalt for å få bo slik som dette, sier Christensen, som selv er student.

Visste ikke om naboklage
Beboerne visste ingenting om naboklagene før Bergens Tidende 25. november i fjor skrev at byrådet nektet å godkjenne nybyggene.

- Jeg tror ikke vi hadde kjøpt hvis vi hadde visst at det forelå en naboklage. Hva tror du, sier Ruben Christensen til Elin.

- Jeg tror vi hadde lett etter et annet sted med litt mindre problemer, ler hun.

Christensen ringte kommunen for å få vite om han burde flytte inn. Han fikk en byråkrat i byggesaksavdelingen på tråden.

- Han sa at det aldri i hans tid hadde hendt at et nybygg var blitt revet, så han ville ha flyttet inn med god samvittighet.

Andre beboere som ringte kommunen fikk motsatt svar.

I det hele er beboerne i Svartediksveien 23 ikke imponert over måten kommunen håndterer slike byggesaker.

- Svartediket Vel ba om en forføyning slik at byggingen ble stoppet til klagen var behandlet. Det sa fagavdelingen nei til. Og så, når huset er bygget, gir administrasjonen brukstillatelse og lar oss flytte inn. Samtidig drøyer behandlingen av naboklagen helt frem til bygget er ferdigstilt, sier Endresen.

- Det er veldig kritikkverdig av kommunen at de lar oss flytte inn. Hvis ikke hadde pengene vært i banken, sier Christensen.

- Hva skjer hvis politikerne vil rive?

- Vi har tre muligheter: Enten saksøke kommunen, megleren eller Rakner, sier Christiansen.

- Det er jo et kostnadsaspekt også. Vi kan jo tape saken, tilføyer Endresen.

Har ødelagt gleden
Sier politikerne torsdag nei til bygget, er det duket for en ny periode med usikkerhet. Rakner har varslet at han vil klage et avslag inn for fylkesmannen. Støtter han bypolitikerne, har Rakner allerede signalisert at han vil ta saken til rettsapparatet.

Imens vokser barnet i Elin Christenens mage. Men det blir ikke helt slik det skulle være.

- Denne saken har ødelagt all gleden ved å flytte inn her, sier hun.