- Man bør ikke akkurat være to meter høy når man bor her. Det føles litt som å bo i et dukkehus noen ganger skriver Aftenposten. Flaks for oss at vi ikke er så høye, ler arkitekt Hilde Billington (32) og møbelsnekkerstudent Rein Sundin Gjessing (31).

I halvannet år har de bodd i det knøttlille trehuset i Ekebergskrenten, og har etter beste kreative evne forsøkt å gjøre mest mulig ut av 64 m² fordelt på to og en halv etasje.

I dag huser eneboligen, i tillegg til samboerparet, boxeren Anton (1 ½) som etter en del feilskjær nå håndterer den stupbratte trappen fra annen til første etasje med elegant presisjon.

Plass til åtte barn

Men å ha dårlig plass er ingenting å snakke om i forhold til de opprinnelige boforholdene i den gamle arbeiderboligen fra 1865. Da skal en familie med åtte barn ha bodd her under samme tak – og det før huset senere ble bygget ut i hvert fall to ganger.

Siden alt er skjevt og lite, har samboerne tatt noen grep for å trylle litt med romfølelsen i minihuset. Arkitekten har laget tegninger og møbelsnekkerstudenten har laget møbler som passer perfekt inn i små rom. Her har minimalisme vært en nødvendighet.

Saget av bena

- Vi har rett og slett laget små møbler. Jeg har laget en lav stol i valnøtt, og et lavt bord i ask med skuffer til oppbevaring. I tillegg har vi laget egne lave ben til sofaen og saget av bena på en lenestol for at proporsjonene blir mer riktige når det er såpass lavt under taket, sier Rein Sundin Gjessing.

Han har også bygget og tilpasset hele kjøkkeninnredningen selv, i et gangareal der ingen standardløsninger passet inn. Skrå taknisjer er utnyttet med innebygde kantskap, og den selvsnekrede trappen med det hjemmesveisede gelenderet er åpen mellom trinnene så den ikke skal sluke så mye av rommet.

Se-gjennom-stoler

Den samme tankegangen preger utvalget av stoler i peisestuen i inngangspartiet. Stolene i wire er «gjennomsiktige», og gir mer følelse av luft i et lite rom.

- Stolene og gulvet i sibirsk lerk er noen av få nye ting i huset. Resten har vi enten arvet, kjøpt på loppemarked, på auksjonsnettsteder, fikset opp eller laget selv, sier Hilde Billington.

Bord fra loppemarked er fornyet med bordplate fra Ikea, et gammelt portrettmaleri har fått sløyfer i flettene, lampeskjermer er hjemmestrikket og sofaputene er hjemmesydd.

- Heldigvis er innredning blitt en felles hobby, og vi har vært innom hundrevis av skisser og planer. Fordi det er så lite, har vi kun konsentrert oss om oppussing i ett hjørne av gangen, sier de.

Sommer hele året

Hele hovedetasjen på ca. 32 kvadratmeter rommer bad, kjøkken, stue, spiseplass og kontorkrok. Ut av de smårutete vinduene finnes det et ørlite fjordgløtt og panoramautsikt over Oslo-gryta og Holmenkollen.

Om sommeren gror hekk og trær grønt opp som en kamuflasjegardin foran togskinner og boligblokker.

Egentlig kunne de tenkt seg å bo i et lite trehus i Drøbak.

- Vi bor i en grønn oase midt i byen på sommeren, men stilen og størrelsen på huset gjør at vi føler at vi bor i et sommerhus hele året, så sånn sett har vi på en måte funnet vårt Drøbak midt i Oslo, sier Hilde Billington.

Hilde Billington blogger om sitt knøttehus, arkitektur, interiør, hage og hobby på www.knoettehuset.blogspot.com.