Bergens Tidende har gjennomført en ganske omfattende undersøkelse for å kartlegge lesernes reaksjoner på omleggingen til tabloid format. Hovedkonklusjonen er oppmuntrende for avisen.
AV:terje
angelshaug
Publisert: Oppdatert:
De fleste liker BT i tabloid godt, og synes den har klart å bevare sitt særpreg gjennom omleggingen. Selvsagt er det også kritiske røster, og avisen gjør klokt i å lytte til noen av disse, tror jeg.
BT satser sterkt på å vinne unge mennesker som lesere. Da er det verdt å merke seg at unge akademikere mener innholdet er blitt mer tabloid etter omleggingen. De mener, ifølge undersøkelsen, at avisen gikk mer i dybden før. Jeg får liknende reaksjoner fra lesere i mer moden alder..
Uansett om inntrykket disse har er riktig eller ikke, så er det et problem for avisen hvis denne oppfatningen brer seg. BT må regne med at kritisk avventende lesere er særlig oppmerksomme i denne første tiden etter omleggingen og vil legge ekstra godt merke til prioriteringer som bekrefter oppfatningen de har.
Sjefredaktøren har sagt at BT fortsatt skal prioritere viktige saker, men gjøre dem mer spennende enn før. Kanskje er det spesielt viktig for BT å virkeliggjøre dette oppdraget fra sjefredaktøren i disse dager.
La meg bruke torsdagsavisen for å illustrere valg som kan påvirke folks oppfatning av BTs profil. Jeg har plukket ut to saker som kan illustrere poenget mitt.
Den første dreide seg om en inspeksjon BT hadde vært på i massasjesalongen Wat PO som politiet mener har vært et bordell. Der så avisen både et brukt kondom og «store mengder glidemiddel». Funnene ble behørig fotografert.
Den andre saken var et intervju med Jørgen Kosmo. Han er leder for Riksrevisjonen. Og hva er så det? Jo, Riksrevisjonen ble opprettet allerede i 1816 fordi Stortinget allerede den gang så behovet for at noen passet nøye på hvordan staten brukte fellesskapets penger. I dag jobber ca. 500 mennesker i denne institusjonen. Den har som sin viktigste oppgave å kontrollere at «statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.» Litt mer folkelig formulert kan en si at Riksrevisjonen skal passe på at dine og mine skattekroner blir brukt så effektivt som mulig.
Kosmo ser kanskje ikke slik ut, men han har vært en tungvekter i norsk politikk. Tidligere mangeårig statsråd, stortingspresident og nå riksrevisor.
Og hva sier han så i dette intervjuet? Jo, han sier at folk i Riksrevisjonen er i ferd med å miste motivasjonen fordi Stortinget ikke tar hensyn til uttalelsene de kommer med. Revisjonen påpeker at etater og institusjoner gjentatte ganger gir blaffen i regler som skal sikre god økonomisk drift og forebygge korrupsjon. Men Stortinget vender det døve øret til.. Ingenting skjer.
Ordet riksrevisjon høres kanskje ut som et langt gjesp, men uttalelsene fra Kosmo lyder i mine ører som en invitasjon til undersøkende journalistikk. Hvilke institusjoner er det som igjen og igjen får påpakning av revisjonen? Hvilke konsekvenser har det fått for dem? Hvem sitter i ledelsen av dem? Hvorfor følger ikke Stortinget opp sin egen revisjon, de folkevalgtes og dermed skattebetalernes viktigste redskap for å kontrollere den statlige forvaltningen? For meg er dette en viktig sak, en systemkritisk sak som berører svært mange.
Så kan du gjette, kjære leser. Hvilken sak tror du BT brukte på side en, torsdag, glidemiddel eller systemkritikk?
