Sist mandag måtte jeg imidlertid melde pass. Over to sider forkynte avisen at «Ny lov skal pimpe opp aksjefond». Verbet å pimpe har jeg alltid ment betyr å drikke mye, men ettersom det er vanskelig å leske seg på aksjefond, måtte betydningen i dette tilfellet være en annen. Vi importerer jo ord i søkk og kav fra engelsk, så jeg sjekket om forklaringen kunne ligge der. Men engelske ordbøker bekreftet mistanken min om at «to pimp» betyr å drive hallikvirksomhet. Det gjorde slett ikke tittelen mer forståelig, og jeg avskrev det hele som en trykkfeil. Det samme gjorde en leser som også var blitt sittende og klø seg i hodet over ordvalget. Men journalisten kunne fortelle at tittelen ga god mening fordi ordet «pimpe opp», som ganske riktig er stjålet fra engelsk, betyr «å gjøre mer attraktiv».
FOR Å FÅ dette bekreftet fra autoritativt hold, tok jeg kontakt med Norsk språkråd. Det var en trøst å oppleve at heller ikke språkeksperten jeg snakket med der, kjente til denne nye betydningen av ordet. Hun fant heller ikke dekning for den i noen offisiell ordbok, verken på norsk eller engelsk, men da hun undersøkte bøker med ulike «slanguttrykk>>, fikk hun napp. I bøker om slang på norsk, utgitt i 2005 og 2006, har «pimpe» fått mange betydninger: stæsje opp, ordne seg, style, slappe av og drikke.
Slang er en betegnelse på muntlig språk som brukes innen yrker eller samfunnsgrupper, særlig vanlig blant ungdom. Det blir ikke en del av offisielle ordbøker før det er tatt i bruk av skriftlige kilder som aviser, offentlige dokumenter o.l.
SPRÅKFORSKER Guro Fløgstad, ved Universitetet i Oslo, er ung, og da jeg leste BT-tittelen for henne, skjønte hun den umiddelbart. Hun mente «å pimpe opp» er et godt eksempel på en engelsk import som blir fornorsket. Sammen med Anders Vaa har hun skrevet boken «Norsk er et lite språk som er i ferd med å dø ut». Der beroliger de alle som er urolige for det norske språkets fremtid. – Import av engelske ord er ingen trussel mot norsk. Alle språk har til alle tider importert og eksportert ord. I dag importerer vi mange engelske ord, men vi begynner ikke å snakke engelsk. De blir fornorsket. Vi uttaler og bøyer dem på norsk, og til slutt skriver vi dem på norsk, sier Fløgstad.
BTs overraskende tittelord illustrerer altså en måte språket utvikler seg på. Journalisten hadde dekning for ordvalget, selv om det kanskje var uforståelig for mange lesere.
BURDE HAN heller ha valgt et annet ord? Journalisten forklarer valget sitt med at han ønsker å unngå tørre titler. Det er et prisverdig ønske, men noen vil kanskje foretrekke tørre titler fremfor noen de ikke forstår? Jeg vet ikke hvor mange lesere som ble sittende som spørsmålstegn. Noen leserstorm har jeg ikke opplevd. Kanskje fordi det ikke er noe nytt at økonomijournalister bruker ord som er uforståelige for de fleste. Hvem husker ikke da «subprimelån» dukket opp som forklaring på finanskrisen?
JEG SYNES «Ny lov skal pimpe opp aksjefond» var en artig utfordring til leserne, og vil gjerne oppfordre til fornyende bruk av språket. Mange lesere er opptatt av språk og fortviler over feil og dårlig språkføring. Da blir et bevisst ordvalg som i dette tilfellet, et oppmuntrende tegn på språklig engasjement. Så får vi som ikke forstår, anledning til å lære noe nytt.
Diskuter Leserombudets artikkel her!
