BARNEVERNET har vært prioritert tema i BT lenge - og bra er det. Avisen har belyst svært mange sider av etatens arbeid og problemer. Lesere kommenterer dekningen fortløpende med både ros, kritiske kommentarer og ønsker om nye vinklinger.
Forleden ringte en som oppfordret BT til å konsentrere seg mer om hva som skjer med barna før de kommer i kontakt med Barnevernet.
«Hvilken hjelp får nye foreldre? Hvor oppmerksomme og aktive er helsestasjoner og barnehager? Barnevernet kan bare lykkes hvis samspillet med andre instanser som har med barn og unge å gjøre, er godt. Og hvor presist klarer det offentlige å samordne tiltakene sine? Vi vet alle at sosiale problemer ikke fordeler seg likt i befolkningen. Får barnehager, skoler og barnevern i utsatte områder den ekstra hjelpen de trenger for å lykkes? Slike spørsmål synes jeg BT bør belyse i den videre dekningen av hvordan samfunnet ivaretar barn og unge», sa leseren.
I BTs PROFIL- og verdidokument heter det bl.a.:«Vi skal ikke nøye oss med å beskrive problemene og konfliktene, vi skal også lete etter mulige løsninger, vi skal vise frem de gode og nyskapende eksemplene, og vi skal være fremtidsrettet.>>. Jeg synes leseren har gitt et godt forslag til hvordan denne ambisjonen kan realiseres i avisens videre dekning av Barnevernet. Et av etatens største problemer er jo nettopp at hjelpen til utsatte barn kommer for sent. Det er ungdom mellom 13 og 17 år som får mest støtte, og gjennomsnittsalderen på barn i barnevernet er økende.
Leseren spør hvordan barnehager og helsestasjoner fungerer som varslere for barn i risikogruppen. Tallene fra Statistisk sentralbyrå tyder på at de kan bli mye bedre. Av de 29897 sakene Barnevernet undersøkte i 2009, kom seks prosent fra helsestasjoner og fire fra barnehager. Selv for de minste, mellom 0 og 5 år, var bare åtte prosent av tilfellene meldt inn av barnehager. BT har tidligere berørt problemstilllingen og nevnt det såkalte modellkommuneprosjektet i Bergen som nettopp dreier seg om å bedre omsorgen for de aller yngste. Ved å gi slike prosjekter langt større oppmerksomhet kan avisen belyse mulige måter å styrke vernet av utsatte småbarn på og samtidig nyansere det krisepregede bildet som ofte dominerer omtalen av Barnevernet både i BT og andre medier.
DETTE SISTE poenget har flere, både barnevernsarbeidere og andre, tatt opp. De påpeker at langvarig og negativ omtale av en etat vil påvirke folks holdninger. For Barnevernet kan det føre til at flere foreldre nekter å ta imot hjelp til barn som trenger det.
I 2009 tok 46500 barn og unge imot tiltak fra barnevernet. Den kommunale delen av tjenesten hadde over 3000 ansatte og brukte totalt 6.8 milliarder kroner. En etat med et så viktig og vanskelig oppdrag og et såpass stort omfang, må tåle kritikk og kan forhåpentlig lære noe av den, men jeg er enig med lesere som etterlyser nyanser og større oppmerksomhet omkring spennende prosjekter og vellykkede tiltak.
Forskere har også påpekt at kunnskapen om hva barnevernet faktisk gjør, er for liten. Mens mye av pressedekningen gjelder saker fra fosterhjem og institusjoner, viser tallene at over åtti prosent av barna får ulike hjelpetiltak og bor hjemme.
PRESSEN HAR ansvar for bildet den presenterer av barnevernets arbeid, men etaten selv bør også gå kritisk gjennom sitt forhold til offentligheten. Det burde være mulig for en så viktig og omdiskutert etat å være mer åpen om eget arbeid - uten å gå på akkord med taushetsplikten.
