FØRSTE UTGAVE av Bergens Tidende kom på gaten 2. januar i 1868. Avisen fyller altså i dag 142 år. Eventyret begynte med fire små sider og 300 abonnenter. I dag leser over 400 000 mediehusets saker enten på papir eller nett, eller begge steder. At BT skulle overleve, var absolutt ingen selvfølge. Konkurransen var hard og leserne få. Avisen lyktes fordi grunnleggeren, boktrykker Johan Wilhelm Eide, visste hvem han ville lage avis for, og hva han måtte gjøre for å finansiere den. Han var en fremsynt mann og mye av det han sto for, kan fortsatt være rettesnor for mediehuset.
EIDE VAR påvirket av Bjørnstjerne Bjørnson og ble etter hvert venn av dikteren. Han var forkjemper for et fritt næringsliv, for demokrati og nasjonal uavhengighet. Da de politiske skillelinjene ble tydeligere, og partier etter hvert ble dannet, støttet han Venstre. Eide var aktiv i den fremvoksende middelklassen av næringsdrivende som hadde sett seg grundig lei på embetsmannsstaten. I denne klassen som vokste både i antall og selvtillit, fant Eide avisens lesere og annonsører.
Han gikk nye veier for å få kundene i tale. På knutepunkter i byen satte han opp datidens BT-kasser slik at lesere og annonsører enklere kunne kommunisere med avisen. For å tiltrekke seg annonsekroner, skapte han alt i 1868 et annonsebilag som han distribuerte i et større opplag enn avisen hadde. Som leserne vet, lever ideen om annonsebilag i beste velgående. Det er også interessant at Eide forsøkte å skape interaktivitet med avisens kunder 120 år før internettet slo gjennom. BT vant kampen om annonsørene og før sin død overtok Eide datidens hardeste konkurrent, «Bergensposten».
LØNNSOM DRIFT ga armslag for den maktkritiske journalistikken Eide ønsket BT skulle bedrive. I siste halvdel av 1800-tallet var det norske samfunnet i voldsom forandring. Nye samfunnsklasser, partisystemet og parlamentarismen vokste frem. Embetsmannsveldet raknet. Eide og BT kjempet helhjertet for dette «nye Norge». Avisen ble da også kalt «Fremskrittsavisen» i datidens debatt.
Boktrykkeren la fra første stund en bred lest til grunn for innholdet i BT. Vi finner både politinotiser, havnespalte, væromtale, utenrikskronikk og kulturanmeldelser i avisens første år. Det eneste dagens lesere vil savne, er sport. Det tok sin tid før dette stoffområdet inntok avisene.
Den redaksjonelle arven fra Eide, kan, etter min mening, oppsummeres slik; BT skal ha en bred, redaksjonell profil. Avisen skal være kritisk til makthavere og bidra til en positiv utvikling for Vestlandet.
KAMPEN FOR folkestyre var et dominerende politisk spørsmål i BTs første tid. Den gang gjaldt det utvidelse av stemmeretten, folkesuvereniteten og «all makt» til Stortinget. Dagens demokratikritikk er annerledes, men noen fellestrekk finner vi.
I romjulen har vi lest om ordførere som gjør opprør mot Fylkesmannens forvaltning av strandsonen deres. I Sverige blir byråkratiet kritisert for å overta oppgaver partiene har hatt. Vi ser lignende tendenser i Norge. Professor Francis Sejersted har advart mot at internasjonaliseringen og virksomheten til overnasjonale domstoler er blitt et demokratisk problem.
Dersom BT går kritisk løs på spørsmål som disse, kan redaksjonen være trygg på at den opptrer i sin grunnleggers ånd. I mellomtiden hever jeg mitt glass for den gamle boktrykker. Sjelden er en bursdagsskål mer fortjent.
Har du meninger om BT? Bruk kommentarfeltet.
