KRIGEN i Midtøsten har nok en gang utløst en debatt om medienes dekning av konflikten. Jeg har selvsagt fått henvendelser både om BTs journalistikk og om medienes arbeid generelt. På oppfordring fra lesere har jeg gått nøye gjennom samtlige papirutgaver av BT fra og med 28. desember til og med 16. januar. Jeg har ikke vurdert lederartiklene. Det er ikke min oppgave som leserombud å mene noe om BTs syn på konflikten. Jeg har lest 58 sider med nyhetsartikler og 45 debattinnlegg og kronikker.
Hensikten har vært å finne ut hvor godt BT har beskrevet det som faktisk skjer i krigen mellom Israel og Hamas og hvor god innsikt avisen gir om bakgrunnen.
Ettersom Israel har stengt Gaza for journalister flest (noen var der før grensen ble stengt) har BT vært henvist til å skildre lidelsene på Gaza-stripen ved hjelp av telefonkontakt med palestinere i området. Ved to anledninger er legen Erik Fosse også brukt som kilde.
SELV OM BT har kunnet formidle sterke samtaler, f.eks. «Hva med oss i Gaza?» fra 5. januar, kan denne typen indirekte virkelighetsbeskrivelse aldri erstatte reportasjer fra en journalist som er på stedet. Mangelen på journalistisk tilstedeværelse er derfor den åpenbare svakheten ved BTs (og mange andre mediers) dekning av krigen.
I valg av billedmateriale har BT stort sett fulgt en forsiktig linje.
Fordi Gaza var stengt, dro avisen til Vestbredden for å beskrive palestinske reaksjoner. Palestinernes raseri og avmakt blir levende skildret i flere artikler. Samtidig kommer også splittelsen blant palestinerne tydelig frem, og den forakt mange, også på Vestbredden, føler for de palestinske selvstyremyndighetene.
ISRAELS begrunnelse for å angripe Gaza er omtalt mange ganger, første gang 28 desember. Dagen etter intervjues en fagmilitær om problemene Israel vil møte i en bakkekrig fordi Hamas blander seg med sivilbefolkningen. Gjennom reportasjer fra en jødisk familie som er bombet av Hamas, fra et valgkampmøte for Benjamin Netanyahu, fra begravelsen til en jødisk soldat, fra en fredsdemonstrasjon i Tel Aviv og møte med en nybygger som vil flytte tilbake til Gaza, har BT skildret jøders opplevelse av den aktuelle situasjonen og deres syn på krigen.
En rekke norske kilder er selvsagt intervjuet. De fleste kommer med sterk kritikk av Israel.
Når det gjelder bakgrunnen for dagens ulykkelige situasjon, savner jeg grundigere informasjon om plattformen til og bredden i Hamas sin virksomhet
Det er også viktig å ta med seg historien når lesere skal settes i stand til å forstå dagens situasjon. Stormaktenes spill, FNs rolle, partenes opptreden og fredsforhandlingene som har mislykkes. Her kan BT bli mye bedre.
DEN POLITISKE utviklingen i Israel er interessant. Hva skjer med holdningene i befolkningen? Hva er igjen av fredsbevegelsen, og hva finnes av alternative stemmer blant jødene? Jeg tror, ikke minst med tanke på hatet vi har sett også her hjemme de siste dagene, at det er viktig for norske medier å speile bredden av oppfatninger i den jødiske befolkning.
Debatten i papiravisen har vært saklig. På nettet er situasjonen en annen. Her slipper for mye usaklig skittkasting gjennom. Av flere gode kronikker BT har trykket, vil jeg gjerne anbefale «Kunsten å se den andre» fra 7. januar. Her finner jeg bl.a. følgende sitat: «Etter nesten hundre år med drap ser både palestinere og jøder helst refleksjonene av sine egne redsler og sin egen mistenksomhet».
Hva synes du om BTs Gaza-dekning?
