Bilen Borge sa nei til

BJARNE VESTMO

Bilsamleren fra Valestrandsfossen har hatt fem Horch, og har fortsatt to av dem i sin samling. Han trekker på skuldrene av historien om bilen han ikke kjøpte fordi den var for dyr. Man kan jo ikke kjøpe alt man får tilbud om.

Men firehjulingen fra 1930-årene er sant å si litt av et syn når han møter den igjen nå 43 år senere i Tyskland - ikke minst fordi den aldri har vært restaurert. Den har blitt behandlet umåtelig godt helt fra første eier, som var den norske ambassaden i Warszawa. Etter krigen var Torda Fabrikker i Drammen eier i noen år. I slutten av sekstiårene kom den tilbake til produksjonslandet Tyskland.

Går silkemykt
Den 3,8 liters V8-motoren på 90 HK går silkemykt, og Borge forteller at bilen er veldig god å kjøre på veien. Hadde den vært en åpen kabriolet og ikke en lukket limousin, ville prisen trolig vært på over en million kroner.

Det er Borges gode venn, tidligere pølsefabrikant Lutz Sewerin, som selger bilen gjennom sitt firma Veteranenhof, som har en flott stand på veteranbilmessen Techno Classica. Men veteranbiler er jo mye artigere en pølser. I 15 år har Sewerin vært president i den internasjonale Horch-klubben, og røper en spesiell forkjærlighet for dette merket som ikke kom tilbake etter krigen. Horch-fabrikken lå i Zwickau i Øst-Tyskland, og ble etter 1945 brukt til produksjon av traktorer og mindre spennende biler som Ifa og Trabant-forgjengeren AWZ P70.

Velkonstruert bil
- Horch var meget velkonstruerte biler med avansert teknikk, og solgte flere luksusbiler enn Mercedes-Benz i trettiårene. I dag er det sterkt økende interesse for Horch, ikke minst blant østtyskere med god økonomi, og som ønsker seg en flott bil som ble laget i deres del av Tyskland. Dette presser prisene oppover for de dyreste bilene. Men vi trenger ikke synes synd på Ola fordi han ikke fikk tak i denne ambassade-Horch'en. Han har da allerede mange fine biler i garasjene sine, smiler Sewerin.