- Eg blei veldig forelska på ein mann. Han gikk ned på kne. Vi ble forlova, og så ble vi forgifta, i Ukraina, kan hun si på sitt fornøyelige språk, den deilige og sprelske sirkusdirektrisen Madame Masjenka.
Og alle i salen, både små og store, blir forelska på henne, for Irene Ahnéll har skapt en strålende skikkelse som har teaterpoesi i seg, eller på seg, som Madame ville sagt.
Scenografien er enkel og funksjonell. Et minisirkustelt og en maksikiste. Madame kommer tuslende ut av teltet i slåbrok og med håret dandert i et håndkle når forestillingen begynner. Hun har «forsova på seg». - Men ikke gå, oppfordrer hun sitt forventningsfulle publikum som er konsentrert til stede fra første sekund. Snart skal loppesirkuset begynne...
Vips vekk med slåbroken. Madame foretar klesskift i teltet, og så dukker hun opp som en snerten sirkusdirektør, i lilla kappe og høyhælte snørestøvler. Denne damen kan mer enn å dressere lopper, hun kan sine saltomortaler og. Det bor åpenbart en komedienne i Ahnéll. Hennes Madame er vital og morsom.
Det var førsteklassinger som var på Masjenkas loppesikrusforestilling i går. Et mer krevende publikum går det ikke an å få. Her kommer meldingene på direkten. Men Irene Ahnéll improviserer lekent. Hun går inn i samtaler med ungene, og hun får dem til å se, og holde, lopper av den sorten som bare kan ses når det har vært tryllet i sirkustelt.
Mot slutten får Madame assistanse av den oransje kjempeloppen Pochoclo som popper opp av den store kisten. Pocholco blir fremført i et praktfulle kostyme, laget av Marte Synnevåg, og inne i kostymet er Knut Olaf Elvik. Han vet nøyaktig hvordan en loppe ter seg for å få kontroll på en krevende Madame.
Forestillingen varer førti minutter, helt perfekt for et loppesirkus i særklasse.
ASTRID KOLBJØRNSEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
