Kristine Oma er koreograf, utøver og tekstforfatter med evne til å destillere og fortelle i en betroende, poetisk form. Formatet er intimt. Scenerommet er ribbet for elementer bortsett fra et rødt panel. Oma bruker rommets flater og fyller det nakne rommet med enkle råvarer; stemme, kropp og levende musikk.
Jeg liker Omas egen betegnelse for denne forestillingen, «danseprosa». Et sammensatt ord som fremhever det sømløse forholdet Oma skaper mellom det verbale og det fysiske uttrykket. Ordene virker like spontane, like poetiske, like til stede i rommet som beve-gelsen. Begge uttrykk har tydelig og personlig opphav i Oma selv.
Hun beretter fra sin private sfære, men kunstnerens grep er alltid til stede. Hun observerer, snarere enn lever seg inn sine handlinger. Observasjonene er farget av poe-tens blikk og utvikler seg etter hvert til en mer konkret fortelling. Tanker og fysiske impulser om kjærlighet, nærhet og kontroll måles ut, slenges opp mot veggen og henger i luften. Oma kjenner hele tiden på ordenes lydlige kvaliteter akkurat som hun kjenner på bevegelsens fysiske kvaliteter. Ord og bevegelse skyver hverandre gjennom rommet i en detaljert koreografi.
Som utøver har Oma en tilstede-værelse som skaper en egen energi. For meg ble det derfor en distraksjon heller enn en berikelse da hun introduserte, og ga fokus til, en kortere videosekvens. Litt skurring var det også, og et lite langdrygt parti mot slutten, da den konsentrerte energien hun hadde skapt begyn-te å dale.
Oma jobber med et privat rom og et uttrykk som skaper plass for nære ting. Med «Moved» viser hun en personlig kunstnerisk stemme som er en fin tilvekst til norsk dans.
Forestillingen er anmeldt på grunnlag av generalprøven.
MELANIE FIELDSETH
Er du enig med vår anmelder? Diskutér her:
