Stig Amdam bekrefter overfor BT at meningen med «Simons historie» blant annet er å sette et kritisk søkelys på det hemmelighold som skjer etter hendelser norske soldater og offiserer har vært involvert i, blant annet i Afghanistan.
– Slikt hemmelighold tjener ikke det norske demokrati. Jeg forstår at informasjon holdes tilbake før operasjoner i utlandet, men kan ikke akseptere fortielser av det som har skjedd – i ettertid. Derfor har jeg gjort grundig research, og fått frem et tema om fortielse og begrensning av ytringsfriheten. Selvsagt i tillegg til de traumer en ung, norsk soldat går igjennom. Noe som Forsvaret bare i den senere tid har tatt alvorlig, sier Amdam.
Kritiserer pressen
Amdam sier det er viktig at norske teatre tar opp slike problemstillinger blant annet fordi han mener pressen har sviktet.
– Jeg skjønner det er vanskelig og farlig å dekke krigsoperasjoner nøytralt. Men det blir helt feil og svært uheldig når informasjonen blir styrt av Forsvaret. Et godt eksempel på det var da politisk redaktør i BT var med forsvarsministeren til Afghanistan i fjor sommer. For meg ble det patetisk å lese om redaktørens tur med Anne-Grete Strøm-Erichsen. BT ble et talerør for en part, sier Amdam.
– Hvorfor skal vi stole mer på en dramatiker?
– Også jeg har kildevern. Men jeg kan bekrefte at jeg har gjort et grundig researcharbeid. Folkene finnes jo. Og det er mulig å snakke med dem. Det er ingen tvil om at det har skjedd mye innen de norske styrkene som ikke tåler dagens lys, sier Amdam.
På glattcelle
Amdam bekrefter at den 19-årige eks-soldaten i stykket, som har tjenestegjort i Afghanistan, havner på glattcelle uten at han forstår hvorfor, og blir utsatt for voldsomme avhør.
– Hvem blir han avhørt av?
– I utgangspunktet politiet. Men så tar handlingen en uventet retning. Dette er først og fremst et psykologisk, spennende drama om en 19 år gammel gutt, som kanskje var for ung til å bli utsatt for krigens redsler, sier Amdam.
