- Nok en gang viser produksjonsmiljøet i Opera Bergen hva som er mulig å få til med beskjedne midler. Vi sier ikke at Opera Bergen er en frivillig organisasjon, men den jobber på både fri og villig basis, sier Anne Randine Øverby.
Hun dirigerer «Maskeballet». Og selv om hun har sagt opp som sjef for Vest Norges Opera, er hun fortsatt klar for mer opera.
- Dette er den 42. operaen jeg dirigerer - uten at jeg tar betaling for det. Og hvis Opera Bergen klarer å overleve som produksjonsmiljø, fortsetter jeg gjerne. Vi får se hva som skjer. Jeg har ennå ikke gitt opp håpet om at våre regionale og lokale politikere skal finne løsninger som både tilfredsstiller de statlige krav og samtidig kan bevare det unike produksjonsmiljøet i denne byen. Vi vil gjerne at det skal være muligheter for at alle de som er involvert skal kunne få bo og virke i Bergen, sier Øverby.
Stilisert scenografi
Maskeballet, med premiere i Grieghallen onsdag, har fått en hypermoderne scenografi, og regissør er Daniel Bohr.
- Denne gangen ville vi gjerne ha en veldig stilisert og moderne scenografi. Det har Dirk Hofacker gjort. Og maskeballet er jo en av de virkelig store Verdi-operaene. Den er også en av de tyngste med tanke på at det er lagt inn mye dramaturgi i oppsetningen. Den er forresten aldri produsert her i byen før, sier Øverby.
Planlagt i 2001
Opprinnelig skulle «Maskeballet» settes opp i Bergen allerede i 2001.
- Men det året fikk vi ikke gjort annet enn «Madam Butterfly» og «Carmen» samt å være på reise i Kina med Operakoret. Nå er det halvannet år siden Maskeballet igjen kom opp som ønske fra Opera Bergen. Og siden Den Nationale Scene ikke kunne sette opp noen sommeropera, og Harmonien var på turné i USA, kunne vi legge «Maskeballet» hit til Grieghallen, forteller Øverby.
Den umenneskelige faktor
Historien i operaen baserer seg på mordet på den svenske kongen Gustav III, under et maskeball ved hoffet i 1792.
- Det nyttet ikke for Verdi å drepe en konge på scenen, slikt ville ikke sensurmyndighetene ha. Derfor la han historien til Boston og lot en guvernør være i sentrum a begivenhetene. Det er interessant at kunst kan være så farlig. Men den umenneskelige faktor er rett utenfor stuedøren, også i dag. Kunstens oppgave er å vise nettopp det. Uhyrlige ting kan skje hvor som helst. Maskeballet med intriger og maktspill er nifst aktuelt også i våre vestlige samfunn av i dag, sier dirigenten.
Tre forestillinger
«Maskeballet» spilles for publikum onsdag, fredag og lørdag. Guvernøren Riccardo synges av Franco Tenelli, Renato, den andre bære mannsrollen, synges av Anooshah Golesorkhi. Av store kvinnelige roller har Anne Williams-King rollen som Amelia, mens den mystiske Ulrica gestaltes av Alexandra Durseneva.
Svært synlige og hørbare er også Bergen Operakor. Kostymer og produksjon er ved Opera Bergens kunstnere og håndverkere, med tilskudd fra Vest Norges Opera. I programmet blir «Maskeballet» karakterisert som et «veikryss etter 25 års kontinuerlig arbeid for en egenproduserende regional opera på Vestlandet.»
