«Terje Vigen» for full musikk

Det er kraft og innlevelse som preger denne enmannsforestillingen som totalt skal besøke tre steder under årets Kystsogeveker. Andrew Bain drar oss inn i Henrik Ibsens dramatiske diktverk om denne «underlige, gråsprengte» som de aller fleste nordmenn har et forhold til.

Å få dette dramaet spilt på en utendørsscene, i engelsk språkdrakt, med musikk og film som følge, er en sterk opplevelse, og utrolig mye avhenger av at den som synger - og delvis deklamerer - det, både har styrke, innlevelse og troverdighet. Det har Andrew Bain. Han gir oss en tolkning som får oss til å fryse på ryggen, og til tider var det så stille i Moster Amfi at den berømte knappenålen ville ha vært som et tordenskrall.

Musikken til Kjell-Ole Haune er viktig. Melodilinjene er enkle, men her hele tiden i harmoni med teksten. Her er det sørlandske sommerlette, og her er det snakk om liv eller død. Ibsens tekst blir på en måte fremhevet ved at Haune har valgt nettopp det tilsynelatende enkle.

Andrew Bain har en utmerket stemme, og det beste av alt: En god diksjon. Det er derfor ikke spesielt vanskelig å følge med, selv om hele teksten er på engelsk.

Scenografien er enkel. En sjekte i et hjørne av scenen, en åre, en vedovn som Terje Vigen kan sitte å varme seg ved. Som bakteppe vises det film som forteller deler av handlingen. Også det er med på å understreke og forsterke teksten, og det blir aldri noen form for overkill. Tvert om inngår det i en helhet som gjør at denne fremføringen av «Terje Vigen» blir veldig sterk.

Det var litt småkluss med datautstyret under forestillingen i Moster Amfi. Det bør unngås, fordi det er forstyrrende for så vel skuespiller som publikum. At Andrew Bain ved et par anledninger begynte litt for tidlig ser vi imidlertid stort på. Det er tross alt en enorm tekst han står helt alene på scenen og fremfører.

Den timelange forestillingen vil bli spilt i Alvøen den 24. august, og i Fitjar Kulturhus den 26. august. Det vil gi flere enn de altfor få som møtte frem i Moster Amfi på lørdag anledning til å oppleve en forestilling av de sjeldne.

ARILD BERG KARLSEN