Britisk kultteater til Bergen

Britene Gregg Whelan og Gary Winters hadde tatt manusforfatterutdannelse og skrev episoder for barne-TV-serien «Teletubbies». I 1997 fikk de nok av bløte og naive babykosedyr, og dannet sceneduoen Lone Twin Theatre. De siste årene er duoen blitt favoritter på teaterfestivaler over hele verden, og opparbeidet seg kultstatus i teatermiljøene. I morgen er det norgespremiere på Lone Twin-forestillingen «Alice Bell» på Teatergarasjen.

– Stykket er bygd opp med mye sang, av trampe-takten-typen, akkompagnert av ukulele. Det er helt umulig å få sangene ut av hodet etterpå, sier leder for Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland.

12 timer med linedance
Whelan og Winters har lagd en rekke performancestykker basert på sine egne liv og egne reiser, med mye humor. De er glade i å synge, og fyller gjerne forestillingene med åttitallshits. På Festival des Arts i Brussel lagde duoen en 24 dagers forestilling, der de hver dag avga rapport fra sine egne sykkelturer gjennom Brussel sentrum. I danseforestillingen «Ghost Dance» fra 2000 kler de to seg ut som cowboyer med bind for øynene, og danser langsom og konsentrert linedance i tolv lange timer. «Alice Bell» holder seg imidlertid på rundt en time.

– Dette er nok en av de mer streite forestillingene deres, humrer Birkeland.

– Var skeptiske
For tre år siden bestemte Whelan og Winters seg for å innta registolen, og sette fem andre skuespillere på scenen. Resultatet ble «Alice Bell», som har en mer tradisjonell fortellerform enn de tidligere stykkene. Forestillingen ble vist første gang ved Kunsten Festival des Arts i Brussel i 2006. Stykket har blant annet nå turnert i England, USA og Australia, og fått gode kritikker. «En fullstendig unik forestilling. Innovativ, utfordrende og uforglemmelig», skrev magasinet Three Weeks i Brighton.

– Vi var kjempeskeptiske til denne forestillingen i utgangspunktet, for vi tenkte at Lone Twin var Gregg Whelan og Gary Winters. Men de har greid å overføre den magien de har selv til de andre skuespillerne. Historien blir fortalt med mye nærhet og varme. Den blir også ganske intim siden publikum sitter på begge sider av spillearealet, sier Birkeland.

Hvem er Alice?
Teaterhuset Avantgarden i Trondheim beskriver «Alice Bell» som en moderne ridderballade. Men det er ikke helt enkelt å beskrive handlingen, eller hvem hovedpersonen Alice Bell egentlig er. Hun vokser opp på landet, flytter til byen og møter en mann – og derfra blir det en intrikat historie med kjærlighet, forviklinger og en trist slutt.

– Hun er en ung kvinne på leit. Som oss alle. Det handler om kjærlighet, og alle irrgangene du går for å finne den, sier Birkeland.

I neste uke skal «Alice Bell» vises på Black Box i Oslo og på Avantgarden i Trondheim.