Akademisk harmoni i Bergen

Litteraturprofessor og leder i Forum for samtidsdramatikk, Drude von der Fehr, uttalte seg nylig til BT om kløften mellom akademikere og dramatikere i Oslo. Førsteamanuensis i teatervitenskap i Bergen, Knut Ove Arntzen, mener forholdene her i vest er mer harmoniske.

– Vi har nok en bedre dialog enn i Oslo. Det seneste eksemplet på det er dramatikerseminaret under Festspillene, som var et samarbeid mellom teatervitenskap, dramatikere og DNS. Denne dialogen er etablert gjennom en rekke initiativer fra DNS, BIT Teatergarasjen og Skrivekunstakademiet de siste tjue årene, rettet mot utviklingen av ny, norsk dramatikk.

– Hva har det ført til?

– Det har bidratt til å skape modeller som er mer praksisrettet enn den avstandskontakten som ble etablert da dramatikerne en gang i tiden ble forvist fra teatret. Historisk sett er det jo dramatikerne som har stått for teatret, de har selv satt opp sine egne stykker. Men med regissørens inntreden, i den moderne tid, ble dramatikerne forvist til skrivebordsvirksomhet.

Vei for nyskaping

– Teatergarasjens «Ny, norsk dramatikk»-prosjekt førte for eksempel til at vi fikk Finn Iunker. Av Tom Remlovs satsing kom dramatikeren Jon Fosse. Cecilie Løveid var den gang den mest nyskapende av våre dramatikere. Men hun havnet nok etter hvert litt i skyggen av Fosse. I skjæringspunktet mellom Løveid og Fosse lå det en vei for nyskaping, kan man si. Og den krevde en bedre dramatikerutdanning, samt en dialog med akademikerne – som jo har en litt annen innfallsvinkel til teatret.

– Det er denne forskjellen i innfallsvinkel von der Fehr kaller en kløft, kjenner du igjen det bildet?

– Jeg tror avstanden er større mellom litteraturstudier og teaterpraksis. Teatervitenskap og teaterpraksis er nok mer på linje, i hvert fall i Bergen. Men det er et bra initiativ at en litteraturforsker søker kontakt med dramatikere og teatervitere, selv om jeg antar jeg at hun fortsatt ser sin oppgave primært innen tekstuttrykket. For en teaterviter er ikke det tilstrekkelig, der må også formidlingsaspektet og den estetiske dimensjonen inn.

Internasjonalt rettet

– Har vi noe som likner Forum for samtidsdramatikk i Bergen?

– Nei. Men det er nok fordi vi ikke har behov for det. Vi har ingen kløft. Vi er ikke like enige hele tiden, og jeg sier ikke at du ikke kan finne syn hos enkeltskuespillere eller -dramatikere som representerer denne mer akademifiendtlige holdningen, men det er minimalt.

– Hva har dannet grunnlaget for at det har utviklet seg et så annerledes klima i Bergen, fra teatervitenskaps side?

– Teatervitenskap har vært mer estetisk orientert her enn i Oslo, samt mer internasjonalt rettet. Vi har lagt vekt på ekskursjoner til utlandet for å se teater, stifte bekjentskap med formspråk som er kommet lenger i utvikling enn i Norge. Oslo har gjennom 80-tallet vært mer kulturpolitisk orientert, med vekt på amatørteater. Men i dag ligger det mer til rette for en kobling av disse to. Da Kristian Seltun ble headhuntet til sjefsstillingen på Black Box, var det et signal om at de ville ha en ny profil. Seltun kom jo rett fra teatervitenskap i Bergen.