Når barn utfordrer ondskapen

Å sette opp Astrid Lindgrens barneklassiker og «trøstebok» om sykdom, elendighet, krig og død er en krevende utfordring. Sydvesten Teater satser ambisiøst og kommer ganske bra fra oppgaven.

«Brødrene Løvehjerte» er nesten like mye en voksenbok som en barnebok. Den borer dypt i tema som vold og ondskap, angst og død, frihet og brødrekjærlighet. En del av dette blir borte eller tonet ned i denne sceneversjonen, særlig Lindgrens budskap om at hvis frihet vinnes ved vold, kommer volden til å ete seg inn i seieren og berøve den dens sødme.

Geir Amundsens detaljrike scenografi og utstrakte bruk av lydkulisser, er fantasieggende. Elementer flyttes rundt på scenen og vi opplever stadig at brødrene Jonatan og Kavring befinner seg på nye steder. Men den tar også litt av oppmerksomheten bort fra det stykket egentlig dreier seg om, inviterer til mer ytre enn indre handling og hemmer dessuten i noen grad fremdriften.

Likevel har de to instruktørene klart å holde fast ved enkelte viktige tematiske tråder, som aldri helt slippes gjennom forestillingen. For de yngste blant publikum vil det uansett være svært krevende å få med seg alt Lindgren har på hjertet i det som ble hennes kanskje «tyngste» og dystreste - og utvilsomt mest omdiskuterte - roman. Riktig nok lyser navn som Nangijala og Nangilima, leirbålenes og eventyrenes land, for de fleste av håp - men ikke i dette livet.

Thomas Sævig og Kristian Fluge Sævig gjør en fin innsats som brødrene som fører oss fra et traurig, dennesidig liv via tilsynelatende idyll i Kirsebærdalen til kamp på liv og død mot tyrannen Tengil i Villrosedalen. Yngstemann, som flere ganger har gjort seg bemerket på Fyllingsdalen teater, har en solid porsjon gutteaktig sjarm og utstråling. Thomas demonstrerer scenisk trygghet, og spillet hans får aldri det preget av ufrivillig keitethet som lett kan skjemme en slik oppsetning.

Over hele linjen leveres det noenlunde bra prestasjoner. Et ekstra pluss må gis til «hestene». Ikke bare er ideen og utførelsen god, men de nesten riverdance-steppende hestene fra Step In Dansestudio og Bergen Dansestudio fungerte også svært godt i helheten. Likeledes gjorde det stiliserte sluttoppgjøret inntrykk, og igjen bidro hestene positivt til det.

^{ANMELDT AV JAN LANDRO}