SHOWET «Litt av en mann» har allerede rukket å begeistre mange publikummere og kritikere rundt om i landet. Nå kan også undertegnede skrive seg på - i alle fall med fornavnet. For det er en morsom, men ganske ujevn forestilling.
La oss ta de gode nyhetene først: Rune Andersen og Espen Beranek Holm er to av de beste komikerne vi har, og sluttet ikke å være det etter i går kveld. De er svimlende gode parodiører, sangere, entertainere, alt de trenger å være til enhver tid. De er fulle av energi, og sammen med regissør Vemund Vik, orkester og Traces Gospel Choir, har de lagd en forestilling med stort driv.
FORESTILLINGEN fremstår bare som litt vilkårlig og retningsløs, litt som om den er oppstått etter innfallsmetoden, men så har de etterpå glemt å snurpe den sammen til en fungerende helhet. Det fins også tekster som er svakere enn andre. For eksempel virker det søkt å skrive numre om hvor dyrt det er å reise til London for å gå på musikal, selv om det egentlig bare skal lede til en medley over musikalsanger - men hvor interessant er egentlig en medley over musikalsanger? Dét virker lettvint.
DET SAMME kan sies om det lokale tilsnittet. I Bergen serverer Andersen og Holm mye stoff egnet for å treffe bergensere: tekster om paraplyer, Helge Jordal, Bjarte Hjelmeland, Varg Veum, Davy Wathne, Brann, gravingen på Strandkaien, problemet med bussbillettsystemet osv. I tillegg til å spøke med det litt anstrengte forholdet mellom Østlandet og Vestlandet, gjør jo dette at de når sitt publikum umiddelbart. Ikke noe galt i det, men det kan bli litt lettvint det også. Og eksemplene er kanskje for opplagte og velbrukte.
MEN NÅR gode tekster med substans og snert går sammen med parodier av folk som ikke allerede er gjennomparodiert, kan det komme suverene ting ut av det. Som Holm som den saklige Jonas Gahr Støre - og hans helt glitrende, poserende Kåre Conradi. Andersen som en streng Eivind Hellstrøm eller smørblid Ravi, for ikke å snakke om den elektriske Ivo Caprino-figuren han gjør av Alek-sander Rybak.
TIL TROSS for at vi hører om oljeboring i Lofoten, deling av Barentshavet og andre aktuelle saker, lodder ikke dette så dypt. Det er ikke sviende satire, mer som å bla raskt gjennom en dagsavis mens man hører på musikk.
Kanskje med unntak av nummeret om Stein Erik Hagen, som hadde delt seg i to for å slippe å slanke seg. I det samme ble det mye enklere for ham å være dobbeltmoralsk.
ANMELDT AV INGVILD (BRÆIN)
Uenig med anmelderen? Skriv gjerne din anmeldelse i feltet under.
