Knallhard stil

ETTER «SKANDALEOPPSLAG» og historier om at Ann Liv Young pleier å smøre seg inn med avføring og bruke andre sjokkeffekter i sine show, hadde mange tittelystne funnet veien til Landmark. Men det var ikke urin, brukte tamponger eller bæsj som sjokkerte de oppmøtte. Det var derimot Liv Youngs konfronterende stil og undersøkelser av hvorfor publikum hadde tatt turen, og hva de forventet av henne. Resultatet ble flere brutalt ærlige samtaler med publikum om alkoholisme, homofili og masturbering.

EN ADVARSEL: Dette er ikke forestillingen for deg som helst liker å sitte passiv i en mørk sal og titte opp på scenen for å bli underholdt. Liv Young krever mye av sitt publikum, og før du tar turen på Landmark i kveld bør du tenke over hvorfor du har lyst å se akkurat dette showet. Performancen kommer i gang ved at de modigste i publikum stiller spørsmål, de som vrir seg på stolene må også ut i ilden i samtale med den harde, fascinerende, sarkastiske og munnrappe Ann Liv Young. Samtalene med publikum blir avbrutt av noen altoppslukende sang- og dansenumre, men det er publikumsreaksjonene og Liv Youngs håndtering av dem som er det interessante her.

HELE FORESTILLINGEN er en slags lang improvisasjon, der hun tar tak i ulike situasjoner, følelser eller ord publikum kommer med. Et av forestillingens høydepunkt er når hun spør en av kvinnene i salen om hun onanerer, og en annen i kvinne i salen ler når svaret er ja. Liv Young snur seg brått og lurer på hvorfor det er noe å le av at kvinner onanerer, og setter det inn i en klar feministisk kontekst.

KJØNNSPROBLEMATIKK er et gjennomgangstema. Liv Young spør en journalist på vei ut midt i forestillingen om hun er feminist, og når svaret er «njæ», viser hun sin tydelige avsky. I samtale med førsteamanuensis i teatervitenskap Knut Ove Arntzen sier hun tydelig fra når han spør om hva hun synes om burleskshow og videre mot stripping: «postfeministisk SHIT». Grensene mellom hva som er spill og ikke spill er fullstendig visket ut. Liv Young fremstår som skremmende for mange, men det er mye fordi hun har en selvsikkerhet og råhet vi ikke er vant til å se og i alle fall ikke så nært på oss i scenerommet. Ann Liv Young vil at folk skal tenke selv, og gjør de ikke det så tvinger hun i hvert fall folk til å gjøre seg opp en mening der og da. Den gamle 1970-tallsparolen «det personlige er politisk» har sjelden passet bedre. Sherry Show er en herlig kompromissløs performance med masse alvor og humor som hele tiden befinner seg i et udefinerbart grenseland.

JA FORRESTEN, til slutt til dere som er opptatt av sjokkeffekter i showet: hun har fire blåbær i vagina som hun kaster på publikum og hun farger en penis blå, men det er bare for å vise oss at vi har uendelig mye å være takknemlig for.

^{ANMELDT AV CHARLOTTE MYRBRÅTEN}

Uenig med anmelderen? Skriv gjerne din anmeldelse i feltet under.