Teaternomadefamilien

Far Leif er instruktør, mor Inger har designet kostymene, sønnen Magnus lager musikken. Slik jobber de fra sted til sted. I vinter har det vært DNS. Her er også Leifs lillebror Laara med som skuespiller. Og Indra Lorentzen, koreografen som omtrent er som et medlem i klanen, etter 10-12 oppsetninger i samarbeid med Stinnerbomfamilien.

Trygt å arbeide slik
I en pause på DNS-prøvene tar de tre seg tid til å fortelle om det spesielle familielivet.

- Jag gör musik, sier Magnus

- Og jag har gjort honom, sier Inger og nikker mot sønnen.

- Eh, vi var väl två, kremter Leif ...

- Hvordan er det rent profesjonelt at hele familien jobber sammen?

- Det er veldig trygt, når man først er vant til det. Vi kjenner hverandre veldig godt, ofte er det nok med et lite blikk, så vet vi hva den andre mener. Det er veldig effektivt å jobbe slik, sier Leif.

- Og så hjelper det jo at vi nesten aldri mener noe ulikt om saker og ting, sier Magnus. Alle tre er enige om at de lærere hverandre bedre fordi de arbeider sammen. Det gjør det lettere å takle problemer som oppstår, og ikke minst fører det mye felles moro med seg.

- Jeg har alltid hatt med Inger og Magnus siden 1991. Men det er første gang min bror Laara er med. Jeg tenker aldri på at det er min kone som lager kostymene eller at komponisten er sønnen min. De har sitt ansvar, og jeg tar aldri spesielt hensyn til dem i arbeidet, sier Leif.

- Men det er heller aldri motsatt, slik at han er strengere med oss enn de andre i teamet. Heldigvis, forteller sønnen Magnus. Og legger til:

- Forresten jobber vi så mye alle sammen at vi ikke ville sett særlig mye til hverandre om vi ikke hadde jobbet sammen.

Sommerbeite i Värmland
Om sommeren driver Stinnerbom-familien sitt eget teater i Värmland. Hvert år 50 forestillinger i byen Sunne.

- Er dere en slags moderne flyttsamer, med sommerbeite i Värmland?

- Jo. Iblant lurer jeg på om jeg fortsatt bærer mye av nomadekulturen i meg. For meg er det slik at hjemme er der jeg til enhver tid befinner meg, sier Leif.

- Jeg er nok mer knyttet til hjemmet. Min slekt har alltid bodd i Värmland, sier Inger og legger til:

- Den virkelige nomaden av oss er jo Magnus som holder konserter over hele verden.

- Det er underlig å være på ett sted så lenge, jeg blir rastløs av det. Nå har jeg vært i Bergen i flere uker. Nå må vi få unnagjort premieren, så jeg kan dra videre. Trenger å komme meg ut på turné snart, sier Magnus.

- Når vi forlater et sted, så forlater vi alltid venner vi har fått. Men noen av dem kommer til å dukke opp hos oss i Värmland en gang. Garantert. Slik utvider vi hele tiden vennekretsen vår, sier Inger.

Øyeblikkets kunst
- Den sørsamiske kulturen er vanskelig å dokumentere - av hensyn til naturen ble alle spor etter en bosetting fjernet når den ble forlatt. Men dere etterlater dere spor?

- Nå ja. En teaterforestilling eksisterer bare når den spilles. Så er den borte. Den finnes bare i minnet til dem som spilte og de som så på. Så lenge det finnes noen som minnes den. Så våre spor forsvinner også. Det er fascinerende dette, teater er øyeblikkets kunst, sier Leif.

- Derfor må den også gjøres som best hver gang, sier Inger.

Det er kanskje ekstra viktig i deres eget teater. Det holder til i en låve fra 1930-tallet på godset Rottneroos. Halvparten er bygd om til teatersal med plass til 500. 70 prosent av publikum kommer fra andre steder enn Värmland, mange nordmenn også.

- 50 prosent av inntektene kommer fra billetter. Det er uvanlig mye, og vi blir sårbare på den måten. Vi må ha 90 prosent belegg i gjennomsnitt for at det skal gå rundt, sier Leif.

- Jeg har lekt med tanken på hvordan det ville ha sett ut hvis også vi i Norden hadde hatt en flere hundre år gammel folkelig teatertradisjon. Kanskje hadde det lignet på asiatiske oppsetninger, et totalteater som er en syntese av ord, musikk, dans og symboler. Det er noe slikt jeg streber etter, sier Leif.

Tryllefløyten i 2005
Neste år markerer de unionsoppløsningen i 1905 med Tryllefløyten av Mozart. Det blir en spesiell forestilling, med svenske folkemusikere og norske kvedere. Forestillingen turnerer Norge høsten 2005 og avsluttes i Paris året etter. Berit Opheim skal være Nattens Dronning og Odd Nordstoga synger Papagenos rolle.

- Jeg er opptatt av at teater skal være en del av en fortellertradisjon. Både den sørsamiske og värmlandske kulturen har sterke fortellertradisjoner. Alle våre forestillinger preges av det, sier Leif.

Alltid videre
Laara synes det er spennende å instrueres av sin bror. Han bor i Oslo og veksler mellom å være artist, regissør, skuespiller på film og scene, musiker og joiker. Han er en livskunstner, sier familien.

- Det har vært spennende å følge min bror og familien utenfra. Nå er det spennende å være innenfor. Det passet akkurat nå. Det neste jeg skal jobbe med er en dokumentar om sjamaner. Vi skal lete både i Nord- og Sør-Amerika og besøke masaiene i Afrika. Vi mennesker strever alltid med å utvikle oss, finne ut hvem vi er, lete etter kjernen i oss selv. Det fører meg på mange veier, sier Laara.

- Min bror er en «noid», en samisk sjaman. Han er den fødte Pukk, sier Leif.