Koster å være kunstner

Det er ikke bare bare å bo i Berlin og være kreativ på heltid.

«Happy Days in the Art World»

Elmgreen & Dragset er en kunstnerduo bestående av danske Michael Elmgren og norske Ingar Dragset. De har jobbet sammen siden midten av nittitallet og i teaterforestillingen «Happy Days in the Art World» kikker de tilbake på hva de faktisk har holdt på med alle disse årene. Ole Johan Skjelbred og Johannes Lilleøre iscenesetter versjoner av Elmgreen og Dragset. De to våkner opp i en køyeseng i dress. Hvor er de? På et hotellrom på en kunstreise, et fengsel eller er det rett og slett en begravelse de har vært i? Ingen husker og forestillingen går ut på at disse to skal finne ut hvor der er. Og hvorfor de er der. Deler av dialogen kjennes autentisk og opplevd, det står i sterk kontrast til andre elementer hvor kommunikasjonen bryter sammen og logikken er fraværende. Det vil si, i dette rommet de befinner seg lager de selv en egen logikk og måte å snakke på. Det hele fortoner seg som en gjennomført hyllest til Samuel Becketts «Mens vi venter på Godot» der kunstverden er kulissene. En kunstverden som tydeligvis kan kjennes både fremmedgjørende og rar og som de mesterlig latterliggjør. (Men som de også er totalt avhengig av.) Det er to tydelige typer på scenen, den ene positiv og undrende og den andre negativ og oppgitt. Mye av humoren ligger i hvordan de møter hverandre, hva de krever av hverandre og hjelper hverandre. Skjelbred og Lilleøre har en utrolig komisk timing og deler av teksten er noe av det morsomste jeg har hørt på en scene på lang tid. De snakker om marerittet det ville vært å havne i sin egen installasjon, unge kunstnertryner i Berlin, de skriker «Avantgarden er død. Aldri aldri!», jakter på ekte autentisk grafitti fra 1980-tallet og spør om det å sy på knapper på blader kan kalles street art. (Det er også rom for mer "jordnære" vitser om hvem legen var og den andre følger spørrende opp Dr. Oetker? Dr. Martin?) Forestillingen er intens og ikke et eneste ord eller handling er overflødig. Forestillingen kjennes som å være i en halvruset tilstand der ingenting gir mening, men man forstår likevel hvorfor det skjer. Det er overraskende hvor mye latter som kan komme ut av å snakke en drøy time om forholdet mellom kunsten, kunstneren og kuratoren. Til slutt blir de to mennene sittende på sengen og vente på kuratoren som skal rydde opp og gi mening til verket de har laget (de snudde madrassen på køyesengen). En kurator som selvsagt aldri kommer.

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.

Velkommen til debatt i Bergens Tidende. Vi setter pris på sterke meninger. I våre kommentarfelt er det høyt under taket, men vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis respekt for andre debattanters meninger, etnisitet, religion og legning. Husk at mange leser dine ytringer her på bt.no. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Du må skrive under fullt navn.

Vennlig hilsen Gard Steiro, sjefredaktør.

Siste fra Scene

  • Fury

    1 2 3 4 5 6

    «Fury»: Brad Pitt spiller macho farsfigur i intenst krigsdrama

  • Turist

    1 2 3 4 5 6

    «Turist»: Ruben Östlund retter et nådeløst kamera mot parforholdet og spør: Vet du helt sikkert hvem du lever med?

  • Bjørnøya

    1 2 3 4 5 6

    «Bjørnøya»: Enkle, trivielle livsinnsikter i værbitt landskap. Mest til intern bruk.

  • Miraklene i Toscana

    1 2 3 4 5 6

    «Miraklene i Toscana»: Ungpikeliv i skjæringspunktet mellom realisme og fabel

  • Snowpiercer

    1 2 3 4 5 6

    Regi: Bong Joon-Ho, Frankrike/Korea/Tsjekkia/USA, 15 år, 2 timer 6 minutt

  • Bergenske Joachim Carr gjorde rent bord i Grieg-konkurransen

  • Bergenske Joachim Carr gjorde rent bord i Grieg-konkurransen

  • Vaffelhjarte

    Den Nationale Scene/Sogn og Fjordane Teater, Av Maria Parr, Dramatiker Jesper Halle, Regissør Cecilie Askeland Mosli, Med: Sulekha Ali Omar, Preben Hodneland, Idun Losnegård, Julia Bache-Wiig, Sigmund Njøs Hovind, Sissel Ingri Tank-Nielsen, Jonatan Filip og Sverre Røssummoen, Scenograf Milja Salovaara, Kostymedesigner Milja Salovaara, Koreograf Hilde Sol Erdal, Lysdesigner Marte Stormo, Komponist Odd Nordstoga, Dramaturg Solrun Toft Iversen

  • Hellemyrsfolket

    Musikk: Julian Berntzen. Tekst: Gunnar Staalesen. Sangtekster: Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen. Regi: Johan Osuldsen. Koreografi: Johan Osuldsen og Belinda Braza. Scenografi og kostymer: Tine Schwab.

  • Hellemyrsfolket

    Musikk: Julian Berntzen. Tekst: Gunnar Staalesen. Sangtekster: Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen. Regi: Johan Osuldsen. Koreografi: Johan Osuldsen og Belinda Braza. Scenografi og kostymer: Tine Schwab.