Ikke vet jeg hvilken del som var del Barco og hvilken som var Soleglad. Men de fungerte godt hver for seg, og sammen er de en suksess.
Ikke bare har han tekster som holder, han vet også å anrette dem med sikker sans for timing og presisjon.
Ørlite underbuksehumor, knapt noe lytehumor eller annet ondsinnet stoff, men en hel masse humor spunnet over hverdagslige ting - tilsatt flere knivsodder absurditet. Slik er oppskriften, og den fungerer.
Det vil forundre meg stort om ikke dette ender med atskillige ekstraforestillinger.
Den drøyt timelange forestillingen kan minne om en sammenhengende historie ispedd rikelig med avsporinger, aparte overganger og en helt særegen sans for anakronismer.
En setning kan begynne i middelalderen og aldeles uanstrengt ende i nåtiden. Eller totalt skifte tema.
Slik er det helt naturlig å avslutte en utlegning om 60 m løp med spørsmålet: «Hva med Jesus?» Dette virkemidlet utnyttes til fulle - og stadig med like morsomme og overraskende poeng. De klassiske blødmene er det gledelig langt mellom.
Dessuten hentes tidligere poeng opp igjen, settes inn i en helt annen sammenheng og blir gode som nye. Slikt skaper også enhet i forestillingen og turneres her på suverent vis.
Bedre har jeg aldri sett morogutten fra Sortland. Han står på scenen uten andre hjelpemidler enn seg selv, snakker og geberder seg og har publikum i sin hule hånd nesten helt fra den litt forsiktige starten.
Jo da, det svinger av Eirik del Barco Soleglad, og han leverer en forestilling uten dødpunkter. Det vil forundre meg stort om ikke dette ender med atskillige ekstraforestillinger.
JAN H. LANDRO
Er du enig med vår anmelder? Si din mening i kommentarfeltet under:
MASSE HUMOR: Eirik del Barco Soleglad serverte masse humor spunnet over hverdagslige ting. Han har en særegen sans for anakronismer, skriver BTs anmelder. Arkivfoto: Odd Mehus
