• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

For dette ble et storslagent måltid som ganske sikkert kunne måle seg med Romerrikets gamle general og gourmand Lucullus' outrerte festmåltider. Om ikke i mengde og varighet, så i alle fall i kvalitet.

- Her gir de virkelig inntrykk av å være en selvstendig restaurant, ikke en hotellrestaurant, som Lucullus jo er. Ingen travel gjennomtrekksfølelse med frokostbuffet borti hjørnet her, påpekte Smith.

Smule la på sin side merke til at Lucullus hadde pusset opp siden sist, og det trengtes jo. Rent og klassisk, rolige farger, dempet akustikk og belysning, hvite, side duker og pent dekkede bord. Her var det bare å senke skuldrene, lene seg tilbake og nyte.

I valget mellom à la carte og fastsatte menyer med tre, fem eller syv retter, fristet femretteren aller mest.

Kvaliteten på det som ble servert var gjennomgå­ende raffinert, ned til den minste detalj. Alt var laget fra grunnen av. Til og med den lille, tynne toasten under en av appetittvekkerne var prima Lucullus original.

Og råvarene - det var ikke spart på noe. Fois gras fra Frankrike, smørmør reinsdyrplomme og confite, anrettet på en utmerket måte i kombinasjon med mye spennende garnityr. Hva det var alt sammen - og det var mye å holde rede på - ble detaljert forklart av den meget kompetente servitøren.

For å få det beste ut av det omfattende vinkartet til Lucullus, trengte Smith og Smule eksperthjelp. Og det var absolutt mye hjelp å få fra den oppmerksomme og vinkyndige servitøren, som nok kunne hjelpe dem med å finne en vin som passet sånn noenlunde til de fleste rettene.

Eller hvorfor ikke heller få et glass av en vin som passet fabelaktig godt til en eller to av rettene, og så noe helt annet utmerket i glasset til de neste - til omtrent samme pris som en flaske?

De slo selvsagt til, og angret ikke et sekund.

Dette spiste Smith og Smule

Femretters meny (835,-)

En liten appetittvekker i tre deler ble servert før første rett. Den besto av laksetartar, gazpacho og brandade på salt torsk. En fornøyelse!

• Stekt fois gras fra Alain Rougié. Råkost av eple og rødbete.

- Utsøkt!

Smule var i beit for ord som kunne beskrive hvor himmelsk godt dette var. Ikke så lett å beskrive noe som smaker ulikt alt annet, og som også har et litt dårlig rykte. Ekstremt fet lever fra tvangsfôrede gjess. Hm.

- Men de ser jo ganske bedagelige ut, da, gjessene som vagger rundt i olivenlundene på den franske landsbygden.

Uansett, smaken av Smith og Smules forsiktig pannestekte fois gras var aldeles praktfull, konsistensen inni var nesten kremet, litt som fløyelsmyk pannacotta. Mild og myk, salt og søt, nøttaktig med hint av kjøtt, konsentrert smak av all verdens, det eneste de kunne si med sikkerhet var at det ikke smakte som lever i det hele tatt.

Den lille smaksbomben ble servert med tynne, syrlige strimler av eple og rødbete, samt søtt briochebrød og noen dråper balsamico. En rett som nådde store høyder i selskap med et glass Poilly Fume.

• Salat med syltet salma-laks. Servert med reddik og rødbete.

Stykker med laks som ikke var kokt, men kun trukket over tid i en søt og syrlig lake. Den så ut som og hadde konsistens som kokt, men var saftigere og mer fast i fisken. Servert med salat, rødbet, syltede agurkperler og tynne skiver reddik. Behagelig lett og frisk rett, som satte fart på Smules tanker omkring hva hun kunne tilberede hjemme på kjøkkenet med den fantastiske salma-laksen.

• Pannestekt lysing med soppragu av steinsopp og shitake. Servert med hvitløkskrem og sitrusreduksjon.

Fra den lette til den mektigere fiskeretten. Fast og hvitt, smaksrikt fiskekjøtt med salt stekeskorpe. Servert med spinat, blomkål, fennikel, hvitløkskrem - som smakte mest sellerirotkrem - samt en svært heldig sitrusreduksjon, som i tillegg til å ha plenty surt sting også hadde en anelse smak av karamell. Smith ble veldig begeistret for spinaten, som duftet liflig av hvitløk og smør. Den knallgrønne fargen var også vakker til den hvite fisken.

Etter denne retten ble en hvilerett servert, sitrongress granité, for å rense litt opp i gane og smaksløker. Nam!

• Langtidsstekt reinsdyrplomme. Butterdeigspotet, confite av reinsdyr, tyttebærgelé, pepper og sherryglace.
• Tre praktfulle stykker med indrefilet, møre som smør, anrettet i midten av et utmerket tilbehør. Strimlet potet i butterdeig, tyttebærgelé, sopp og savoykål, syrlig plommesyltetøy og en vidunderlig saus.

- Det heter reduksjon, rettet Smith.

- De har nok ikke akkurat brukt meljevning i denne elegante, transparente kreasjonen. Stykkene med reinsdyrplomme var garnert med confite av reinsdyr - små, medgjørlige biter eller skav av kjøtt som var gjennomtrukket av gode smaker.

- Confite har vi jo smakt før, husket Smule. - Det er jo en gammel preserveringsmetode der kjøtt, oftest and, langsomt varmetilberedes og lagres i eget fett. Og smak lagres jo alltid aller best i fett, så ikke noe rart at dette anses som en delikatesse.

Før desserten ble det servert en liten crème brûlée. Knasende sukkerkaramell på kremet perfeksjon i yndig dukkestørrelse.

• Terrin av mørk, lys og hvit sjokolade.Servert med mokkasaus og bringebærgelé.

Her var det ikke sløst med gelatinen. Heldigvis! Den stripete trikoloren hadde konsistens som is på bristepunktet til å smelte.

Nydelig mild smak av sjokolade og vanilje, og med den lyse mokkasausen ble det hele som en søt drøm. Det beste av alt var de fire bitene med bringebærgelé pyntet med friske bringebær. Hva gjorde det vel at bærene var utenfor sesong, når geleen smakte som om den var laget på konsentratet av en vidunderlig bringebærsommer?

Vin og drikke

• Poilly Fume, Fournerier 2006. Sauvignon blanc, Loire. Praktfull vin med fyldig og rik aroma. Frisk, selv om den også var søt og smørpreget. Veldig godt egnet til både gåseleveren og fisken.
• Domaine de Calet, Travers de Rey.Rødvin laget av svensker som driver en vingård sør i Frankrike, i Languedoc Roussillion. Myk og moden, mørk fin farge, og smak av urter og bær. Kan ikke kjøpes på Polet foreløpig, men på Systembolaget, derimot ...
• Muscat de Beaume de Venise. Dessertvin eller sterkvin. Smule var skeptisk, slike søte avslutninger hadde ikke for vane å være heldige, ikke i hennes fortid i alle fall. Men det den kompetente kelneren serverte var ikke klissent, bare aromatisk og fruktig. Plommer, aprikoser og pærer.

Dette var priset som vinpakke (420,-). Det ble da servert vin passende til hver rett, om lag 84,- pr. glass.

_{SMITH OG SMULE}

Er du enig med våre anmeldere? Si din mening her: