VESTRE TORGGATE er blitt et mikrokosmos av restauranter. Italiensk, sør-amerikansk, spansk, asiatisk og økologisk på rekke og rad.
- Det går også rykter om at Pastasentralen skal inn i rekken av spisesteder, noe jeg syntes er særdeles gledelig, sa Smith.
- Tett i tett med gode restauranter og kafeer, med uteplass foran... Blir de bare ferdige å grave her snart, blir det virkelig fint.
Med nyoppussede Håkonsgaten, og færre biler i området, fikk Smith et bilde av seg selv i hodet, slentrende rundt i det koselige området en sen sommerettermiddag.
Brølet fra Fotballpuben var også regnet inn i fantasien. Liflige dufter fra nabolaget ville nok straks minne de gode supportere om at «uten mat og drikke, duger helten ikke». Så ville de synge og tralle, vennlige til sinns og ved godt mot.
- For det er jo akkurat en slik effekt god mat har på mennesker, filosoferte Smith.
- Jo da, og det er med dette i tankene at Stadion har fått en egen restaurant for spesielt utvalgte supportere? lurte Smule på.
SMITH OG SMULE gikk heller til Stragiotti, som på særdeles hyggelig vis tar imot alle gjester, partoutkort med fast plass eller ikke.
Stragiotti er ikke så liten og smal som den ser ut til ved første øyekast. I tillegg til uteplass er det en stor avdeling i underetasjen. Smith og Smule visste ikke om det var meningen, men mente det var best å sitte nede til middag, og oppe til lunsj.
På Stragiotti har man gått litt vekk fra den tradisjonelle stilen i italienske ristoranter. Veggmalerier, rutede duker og «O, sole mio» er erstattet med et stilig, moderne interiør og lavmælt, kul musikk. Det var også tilfelle med menyen, som var moderne og tradisjonell på samme tid.
Italienske favorittretter som nordmenn i alle år har klamret seg fast til, som lasagne og spagetti med kjøttsaus, står ikke på menyen. Her er heller et pent utvalg av pastaretter, som nok ligger nærmere det gode restaurantliv slik det arter seg i virkelighetens Italia. På à la carten var det i tillegg pizza og noen mer intrikate retter med kjøtt eller fisk.
TIL FORRETT VALGTE Smith carpaccio av okse (120,-). Smule gikk for pannestekte kamskjell med kapers og salvie (135,-), da hun fikk strengt forbud fra Smith om atter en gang å velge husets himmelske blåskjell.
Stragiotti har så god og proff service at det er verdt å bemerke det. Servitørene har inngående kjennskap til de ulike rettene, og det var positivt at de gjerne pekte ut sine favoritter blant alternativer.
- Vil jo kalle det et sunnhetstegn når personalet er entusiastiske på vegne av husets mat!
Servitøren kunne også fortelle hvilken fiskerett som inneholdt den absolutt ferskeste fisken.
Mye god italiensk drikke til gode priser på vinkartet. Mange av vinene er finere utgaver som koster noen kroner også på Vinmonopolet. Litt over to ganger polpris, kom Smule frem til. Capitel de'Roari Amarone, Valpolicella classico (598) ble kveldens ekstravagante valg av vin. Amarone er blant Italias bedre rødviner - tørr, intenst fyldig og alkoholsterk skal den være. «Amarone» betyr «bitter», og det var den.
Muligens ville den hatt godt av dekantering (faktisk anbefales det at endel rødviner, inkludert Amarone, dekanteres nesten en time før de skal konsumeres).
Løsningen for Smith og Smule ble å helle små mengder i glasset om gangen, og rulle innholdet litt rundt. Vinen var helt spesiell, med kraftig og konsentrert smak. Og den passet perfekt til Smiths absolutt fabelaktige carpaccio av okse, som ble servert i syltynne skiver sammen med sjenerøse mengder olivenolje og parmesan.
IKKE FULLT SÅ GOD match med Smules milde kamskjellrett, men det fikk så være. Saftige skjell, som ble servert med en god kraft med smak fra salvie og kapers.
Til hovedretten ville Smule gjerne tekkes vinen, og bestemte seg for kalv med trøffelsaus (259). Denne ble servert med en fet fløtesaus som dempet det bitre i vinen. Nydelig mør kalv, i en lys aromatisk fløtesaus, med tynne skiver av trøfler.
- Hm. Trøflene smakte egentlig ikke så mye, kanskje har sausen stjålet det som var av aroma, sa Smule.
Retten ble servert med små, bakte nypoteter og cherrytomater, samt aspargesbønner.
- Litt uromantiske, disse tomatene, mente Smule. De sprekkeferdige ovnsbakte tomatene sprutet uvørent da hun satte gaffelen i dem.
- Kryss på toppen hadde vært en god ting!
Smith valgte en rimeligere og enklere middag; Tagliatelle Stragiotti (165), pasta med soltørkede tomater, kapers, pesto, asparges og parmaskinke.
- En rustikk og naturlig rett, som føles veldig «zen»..., mente Smith.
Al dente pasta og grønnsaker, sunne fettsyrer og rene smaker fra urter og kapers.
SKAL MAN GÅ på italiensk restaurant er egentlig tiramisu et must (85). Denne desserten kan tilberedes på et utall forskjellige måter. Smith og Smule har spist mange fæle og halvfæle forsøk på tiramisu, som tross klassikerstempelet ikke er så lett å gjøre bra.
- Den skal jo være litt lett, men ofte blir den altfor segen, sa kakemoms Smule.
Stragiottis variant var luftig og myk. Mascarponekrem og kake var lagt lagvis i høyden, og kaken lett dynket med espresso og andre godsaker. Kakao på toppen, som seg hør og bør. En enkel og veldig fersk variant.
- Perfekt, faktisk, mente Smule.
- Nok en gang et svært hyggelig måltid på Stragiotti.
Inntrykket Smith og Smule satt igjen med var at maten så å si alltid var perfekt tilberedt, med de beste råvarer.
- Deilig mat laget slik den skal lages på italiensk vis, konkluderte Smith fornøyd.
SMITH OG SMULE
