Sus og dus med seks i stil

smith og smule

To kokker ble et ekte herre- og damemåltid i byens fineste restaurantlokaler, syntes Smith og Smule.

123456
«To Kokker»

DET ER HISTORISK SUS over mye i Bergen by, men lite overgår lokalene til To kokker på Bryggen.

– Visste du at dette faktisk er den eneste gården som overlevde intakt fra hansatiden? spurte Smith litt overbærende.

– Har du vært på internett nå igjen? flirte Smule.



RESTAURANTEN BESTÅR AV tre stuer som ligger etter hverandre. Hver stue har ulike fargekombinasjoner. Stilen er imidlertid den samme, med mange gamle malerier og foto, hvite blondegardiner, fine, gamle spisestuemøbler og persiske tepper på knirkende, velbevarte gulv.

Bordene har selvsagt pene, rene, side duker som matcher de tykke tøy-serviettene perfekt. Bestikket lå nypusset og stramt oppmarsjert, klart til tre retter.

– God, gammeldags stil, sa Smule fornøyd.



FORRETTENE BESTO AV fire kalde retter, to varme og to supper. Det var et pent utvalg norske råvarer, så Smule stusset litt over «scampi med chilisaus».

– Ikke et vondt ord om scampi, men denne retten finner vi jo vanligvis på restauranter med kjøkken inspirert av Østen, sa Smule betuttet.

Hun valgte seg frisk asparges med serranoskinke og rørt smør.

– Forretter med fin skinke er blitt en gjenganger i byens restauranter. Men man skal være forsiktig – det er ikke bare å slenge noen skinkestrimler på et fat, slik noen gjør, sa Smith. – Skinken bør være riktig skåret og temperert, med en god olje. Og den passer ikke til hva som helst.

To kokker hadde heldigvis vært nøye med skinken.

– Mange gode ingredienser, og særlig serranoskinken var fortreffelig, sa Smule.

Smith spiste blåskjellsuppe. Denne inneholdt hvitvinsdampede, ferske blåskjell kremet med bacon, tomat og fløte. En lun og fin forrett, men den bød ikke på noen gastronomiske overraskelser.

Det gjorde imidlertid de fantastiske, kalde sausene som fulgte med brødet og den tradisjonelle olivenoljen. Mmmmm!

Vinmenyen var omfattende, og de to var i humør til å smake noe nytt. Den særdeles proffe og elskverdige servitøren fikk anbefale en spansk rødvin til gildet; en rioja; Baron de lay 1996 Grand reserva til 530 kroner. Ny for Smith og Smule, men det er garantert ikke siste gang denne blir valgt. 2000-årgangen er også bra, kunne kelneren fortelle. Vinen hadde dyp farge, kompleks aroma med mye smak av tørket frukt og bær og eik, og den var frisk og rik på tanniner uten på noen måte å virke snerpete.



SÅ VAR DET HOVEDRETTEN, DA.

Smule fikk korianderstekt andebryst med gåseleversaus, mens Smith tok smørstekt kalvefilet med morkelsaus.

– Kalven var aldeles perfekt, og det var mye av den! sa Smith begeistret.

– Bra for deg, glupsk som du er, svarte Smule.

Morkelsausen smakte himmelsk, men det aller beste var potetene. De kom i en liten terrin – syltynne potetskiver lagt lagvis, med mye smak imellom.

– Jeg klarer ikke helt å identifisere smakene, men det er et hint av jul her, smattet Smith.

Smaksdetektiven Smule, som fikk samme tilbehøret til sin rett, hadde en teori:

– Tynne, råstekte potetskiver lagt lagvis med lammesjy eller lammefett, tror jeg.

Smules and hadde kveldens eneste kjøkkentabbe, og her gikk nok To Kokker glipp av toppkarakteren på mat:

– Anden så helt nydelig ut, og smakte også godt. Men den var dessverre litt hard, og fettranden var i tykkeste laget, sa Smule.

– Det er vel ikke meningen at det skal være så massivt og seigt at det ikke kan spises? Smule kunne heller ikke gjenkjenne smaken av koriander, som fuglen skulle være stekt sammen med. Tilbehøret og gåseleversausen var imidlertid upåklagelig, faktisk helt perfekt.



DESSERTEN BLE EN FANTASTISK OPPTUR: Konfektkake med blodappelsinsorbet til Smule og crème brûlée til Smith.

– Den beste crème brûléen jeg har smakt på ¿ ja, noensinne, faktisk, annonserte Smith.

Varm og fløyelsmyk med et tynt, karamellisert lokk, og ved siden av en kule kokos-limesorbet som passet perfekt til (så merkelig det enn høres ut).

Smules kake var veeeldig mektig, og den smakte av ren, ubesudlet sjokolade.

– Smaken av sjokolade er en av verdens beste, og bør ikke tukles for mye med. Det er nettopp det de har skjønt her. Bare herlig sjokoladesmak, tvers igjennom, proklamerte Smule.

Og blodappelsinsorbeten var svært velsmakende. Sorbeter er ofte ganske syrlige, men denne var søt, frisk og rund på samme tid.

Begge var enige i at dette var et ekte herre (og dame)-måltid i uslåelig flotte og ærverdige omgivelser.

 SMITH OG SMULE

Siste fra Restaurant

Bilder

ÆRVERDIG PÅ BRYGGEN: Få restaurantlokaler overgår To kokker. FOTO: Eirik Brekke

Fakta

fakta/To Kokker

Adresse: Enhjørningsgården, Bryggen
Åpningstider : 17-23 (man-søn)

LEGG SPESIELT MERKE TIL: Baklommen Bar nedenunderer et koselig sted å vente på bord - eller skylle ned maten med en drink etterpå.

Mat: 5
Miljø: 6
Service: 5
Meny: 5
Verdi: 5
Totalt: 26