Saken er Salsa-biff

KJELLERRESTAURANTEN under Sumo har opparbeidet seg et rykte for å ha en mørhetsgaranti som danker ut de fleste andre, inkludert Gilde. Nå er det ikke bare biff som står på menyen hos Salsa, navnet og interiøret gir dem også mexicanske vibber.

Lokalet er likevel ikke ensartet mex-tex, det har en egenartet, tiltalende ren og ryddig stil som egentlig ikke kan settes i bås.

På menyen fant Smith og Smule retter fra Amerika, både Nord- og Sør-, samt noe italiensk. Norsk fisk var også representert, med ymse sprelsk tilbehør.

- KNUTS CIOPPINO til forrett høres godt ut ... Men den tar jeg hver gang ... Gambas i dag!

Smule hadde bestemt seg. Smith gikk for noe enkelt: nachochips med salsa. Den var ikke hjemmelaget, som man burde forventet på en restaurant som heter Salsa, og porsjonen var ganske gniten, men passe sterk og grei nok. Nachosene var tynne og sprø, helt fri for smaken av harsk olje som kan være dominerende i de vanligste butikkvariantene.

- Skulle likt å vite hvem som er leverandør av disse, hvisket Smith.

Smules gambas, fire scampi i olje med hvitløk og chili, falt også i smak. Hun likte måten de var tilberedt på, de beholdt saft og sødme i oljen. Litt mer snert hadde likevel vært ønskelig, oljen hadde lite smak, til tross for biter av chili og hvitløk.

MUGA RESERVA fra Rioja ble kveldens valg av vin, og var forholdsvis ok både til kalv og uer, som begge ble servert med rødvinssaus.

Faktisk var alt tilbehøret helt likt til de to rettene. Ovnsbakte potetbåter, grønnsaker stekt i biter, maisstuing og samme rødvinssaus. Fantasiløst, i og med at Salsa hadde et par kontinenter å hente inspirasjon fra.

Men kjøttet var det møreste og saftigste man kunne tenke seg. Hurra for vitenskapen, her representert ved sous vide, langtidssteking ved jevn lav temperatur under vakuum.

Vinen kjentes for skarp til å være en reserva, noe som vitterlig sto skrevet på etiketten. Den fremsto yngre, men heldigvis med en frukt og fylde som fungerte både med og uten mat.

DESSERTMENY BLE frembrakt i en fei. Egentlig gikk det meste radig unna denne kvelden, servitøren var oppmerksom mot alle og skapte en trivelig stemning.

- Mye is på menyen! furtet Smule, og servitøren oppfattet raskt hennes misfornøyde mine, og anbefalte en slags to-i-en; en uvanlig mexican coffee bestående av kaffe med kahlua, tequila og vaniljeis. Og der var det snert i massevis, finurlig kamuflert av den søte isen.

Smith anså sin «Coco Loco» crème brûlée med kokossmak som et risikoprosjekt.

- Loco bra, eller loco fælt? spurte Smule spent etter at Smith hadde tatt sin første forsiktige skje.
- Definitivt bra, nikket Smith. - Coco loco mucho knallgod.

SMITH OG SMULE

Enig med våre anmeldere? Si din mening her.