Solid Stragiotti

STRAGIOTTI HAR etablert seg som et solid spisested i et område som er proppfullt av mer eller mindre gode restauranter.

- Det føles litt som en «nabolagsrestaurant». Stragiotti har en familie-touch man sjelden finner i byens restauranter, med god og personlig service, sa Smith.

Restauranten har to spisesaler - en mer uformell oppe som også fungerer som kafé og lunsjsted om dagen, og et middagsrom nede, der man også kan se kokkene briljere i det åpne kjøkkenet. Det var i dette trendy, men litt mørke lokalet Smith og Smule var parkert denne kvelden.

- Jeg synes det er romantisk dunkelt, sa Smule.

- Og dessuten er det flatterende. Den som vil sitte i grelt neonlys kan spise på McDonald's.

SMULE KUNNE IKKE styre seg og bestilte blåskjell til forrett.

- Du bestiller alltid blåskjellene. Kan du ikke prøve noe nytt? klaget Smith.

- Jeg kan ikke la muligheten gå fra meg. Man har tross alt et begrenset antall middager i løpet av et kort liv, svarte Smule.

Hun har lenge forsøkt å snike ut hemmeligheten til den fantastiske blåskjellkraften til Stragiotti.

- Min siste teori er at de er lett gratinert i ost - peccorino, kanskje? Jeg vet ikke, sa hun usikkert.

Uansett, blåskjellene var superbe, som alltid.

Smith bestilte en forrett med italienske skinker og pølser. Deilig og delikat med smellgode grønne oliven, men han savnet en dråpe olivenolje til kjøttet.

NÅR DET GJALDT hovedrettene var de to mer usikre. Skulle de velge pasta eller pizza, som de vanligvis spiser?

- Nå skal jeg i alle fall prøve noe jeg ikke har smakt her før, forsikret Smule og plukket lamme- carré.

Smith tok en sjanse på bacalao. Det ble en blandet opplevelse. Lammecarréen ble servert med ovnsstekte poteter, brokkoli og tynne gulrøtter.

- Lett dampet og fortsatt knasende fersk - slik skal grønnsaker serveres, sa Smule fornøyd. Lammet var deilig, men hun savnet litt mer sky - det kan lett bli en litt tørr rett.

- Likevel, jeg må si at dette var meget bra, sa Smule.

Smith var ikke like heldig. Bacalaoen hadde potet og tomatsaus som minnet mistenkelig om pastasaus.

- Det virker ikke som om potetene og løken er kokt i sausen, men tilsatt etterpå. Det kan godt hende at dette er den italienske måten å lage bacalao på, det vet jeg ikke. Det finnes mange måter å tilberede bacalao på.

Kanskje er vi blitt for vant til lapskausvarianten. Men jeg syntes ikke dette var like godt, sa Smith og plukket cirka førti bein ut av munnen.

- Dessuten var det sinnssvakt mye bein i fisken - så mye at det var ubehagelig, sa Smith.

- Bacalao med tusenben, fniste Smule. - Det er vanskelig å fjerne bein fra fisk som ligger i saus og mye stæsj.

Det hører med til historien at Smith og Smule fikk glimrende vin til maten - en Rocca Sveva Cabernet sauvignon 2002 og en aldeles nydelig Camigliano Brunello di Montalcino 1999 som de hadde fått anbefalt. Denne vinen er verdt å prøve!

DESSERTEN er en annen opptur. Smule fikk en fløyelsmyk pannacotta som hun elsket.

- Kjølig, ikke så fryktelig søt og med masse deilige bær oppå - dette var top of the pops, sa Smule fornøyd.

Smith valgte husets overraskelse og fikk et utvalg av deilige desserter, inkludert bakte bær og en smak av pannacotta. Dessertene var akkompagnert av velbalansert myk kremet espresso, en sjeldenhet i byens restauranter.

- Bortsett fra tusenbenen var dette et sedvanlig bra måltid fra en solid og god restaurant. Glimrende service, behagelig atmosfære. De har klart å opprettholde kvaliteten etter en lovende start for noen år siden, konkluderte Smith, og skviste de siste dråpene ut av Brunelloen før de forlot åstedet.

_{SMITH OG SMULE}