Smilets land

Rett ved Grieghallen ligger Kroathai, en 
thailandsk restaurant som har blitt populær blant mange bergensere siden starten i 2003. 
De har også åpnet filialer andre steder, på Åsane Storsenter og sist på Vetrelidsalmenningen.

Smith og Smule tok turen til Nygårdsgaten, og steg inn i det lille lokalet. De fant seg et bord og ble møtt av en kelner som ikke boblet over av entusiasme.

– Fikk ikke akkurat følelsen av å komme til Smilets land, hvisket Smule.

Den omfattende menyen krevde litt studering, og de fikk bestilt to thailandske øl av merket Chang for å styrke seg på.

Et lett og friskt øl av pilsnertype med litt sødme.

– Chang betyr elefant, sa Smith og pekte på de to elefantene på etiketten.

– Mm, sa Smule. Hun satt fordypet i menyen.

Den inneholder et bredt utvalg av thairetter: Nudler, karriretter, supper, wok og salater med glassnudler.

Men Smule hadde oppdaget noe annet, to treretters menyer: Kokkens anbefaling og Kroathai’s favoritt.

– Dette må vel kunne kalles crossover, sa hun, – blåskjell i karri/ananas saus, kokkens and og crème brûlée. En god blanding av Thailand og Frankrike. Det vil jeg ha. Ikke noe å si på prisen heller, 375 kroner for hele gildet.

Dessverre var det tomt for crème brûlée, så hun fikk nøye seg med pannekake med is og frukter.

Smith lot seg friste av sataykylling i peanøttsaus til forrett, og valgte en klassiker til hovedrett: Pad-thai nudler med svinekjøtt. Til dessert valgte han også pannekake.

Med jevne mellomrom  kom det folk innom og hentet takeaway.

– Alltid folk her, sa Smith, – et godt tegn.

Forrettene kom på bordet. Smith likte sataykyllingen sin.

– God peanøttsaus, godt krydret, og en frisk og god salat til. Savner bare en liten kyllingbit til.

Smule på sin side var virkelig fornøyd.

– Blåskjellene er veldig gode, sa hun, – og sausen er det virkelig klasse over. God kraft, ganske spicy, men med en sødme fra kokosmelk og ananas som balanserer det hele. Absolutt en vellykket crossover-opplevelse!

De bestilte to nye øl til hovedretten, denne gangen Singha.

– Denne var best, sa Smule, – litt mer smak.

– Singha betyr løve, sa Smith og pekte på løven på etiketten.

– Mm, sa Smule.

Hovedrettene kom på bordet.

– Dette var også godt, sa Smule, – men litt mer ordinært. Anden er gjennomstekt, men ikke tørr, og smaker bra, sausen er god med bra kraft. Bra gjennomført, men mangler den siste touchen.

Smith var også medium fornøyd.

– Alt er greit tilberedt, nudler, svinekjøtt og grønnsaker smaker ok. Men det er litt tamt, litt lite smak. Savner litt mer fyrverkeri, litt mer krydder, litt flere smaker som stikker seg frem.

Til slutt kom pannekakene på bordet.

– Enkel og grei dessert, sa Smith, friske og gode frukter med pannekake og is.

Smule var enig, men man kunne se at hun savnet en crème brûlée.

– Dessertutvalget kunne ha vært mer spennende, sa Smith.

– Enig, sa Smule, – det er ofte akilleshælen til asiatiske restauranter. Det må jo finnes mer enn frityrstekt banan der ute. Håper de har crème brûlée neste gang jeg kommer.

– Uansett, sa Smith, – her får man god mat til en bra pris.

Thailandsk mat  er lett å like, med gode smaker og en fin balanse mellom hot og søtt.

– Absolutt, sa Smule, – og det som var godt var virkelig godt. Det er tydelig at de vet hva de gjør på kjøkkenet, selv om resultatet var litt varierende i dag. Spennende med litt fransk inspirasjon.

– Og et bra takeaway sted, sa Smith, – neste gang jeg ikke gidder å lage middag tror jeg at jeg stikker innom her.

– Du gidder aldri å lage middag, sa Smule.

Enig med våre anmeldere? Si din mening under!