Gourmetmat til snill pris

RIMELIG OVERNATTING, steike gode hamburgere og en pub egnet til å se fotballkamper på flatskjerm. Det var det lille av informasjon Smith og Smule satt inne med da de besøkte Jacobs Bar og Kjøkken i håp om at det ble servert middag.

- «Gastropub» er en treffende betegnelse på stedet. Her kan man sitte relativt behagelig til bords eller vagle seg på en barkrakk, sa Smith.

- Men bakhagen! ropte Smule begeistret. - Den er en godt bevart hemmelighet. Stor, blomstrende og innbydende, mange bord med og uten tak, og utsikt oppover Fjellsiden. Og helt uten trafikkstøy, midt i Kong Oscars gate!

MENYEN VAR KORT og konsis, men slett ikke enkel, hvis man med «enkel» tenker i retning av burger, pizza og nachos og annen typisk pubgrams. Her var fire forretter, fire hovedretter og to desserter.

- Som klippet ut av menyen til en restaurant med meget stive, hvite duker, sa Smith.

På Jacobs var det ikke duker i det hele tatt, likevel ble det servert godsaker som andelever- og oksehaleterrine, gazpacho, lammebrissel og sjokoladekake med gin tonic-gelé, til priser man absolutt kunne leve med.

Dagens treretter kostet under tre hundre kroner. På håndskrevne tavler over baren opplyste Jacobs at alt kjøtt var langtidsstekt, og at fisken var lokal og dagfersk.

Vinkart fikk Smith og Smule ikke, men, som det sto på en tavle: «Spørsmål om vin? Spør Mike.» Mike var gått hjem, men kveldens servitør/bartender/muntrasjonsråd kunne fortelle at det var kommet mye nytt og godt på vinfronten. Et lite glass med smaksprøve ble raskt skaffet til veie.

- God, saaant?

Så enkelt og greit kunne det tydeligvis gjøres, i alle fall på et folkelig sted som dette.

Dette spiste Smith of Smule

FORRETT: Kald tomatsuppe med sjøkreps og hvitløkschips (85,-).

Denne inngikk i dagens treretter og skrudde forventningene om resten av måltidet høyt opp. Gazpacho kan virke som en enkel suppe å lage, og det er den for så vidt også, men kun om alle råvarene er prima.

- Tomater fra boks og gamle, tørkede urter ville nok ikke gitt en slik frisk suppe som denne, mente Smith bestemt. Tre knallgrønne isbiter med finhakkede urter lå og duppet og fjollet seg i den røde suppen, sammen med en perfekt tilberedt sjøkreps. Litt rå inni, så utrolig mye bedre enn tørr og gjennomstekt.

HOVEDRETT: Bakt makrell med morkler og pistasjvinaigrette(185,-). Culotte av simmentaler-fe, tomat- og potetsalat med nøttesaus (185,-).

- Makrell er vel ikke av de fiskeslag jeg pleier å spise på restaurant, nølte Smith.

- Eller det vi spiser hjemme, svarte Smule. - Det pleier bli en intens lukt i heimen når den stekes, vet du, og den bør jo helst være helt fersk.

Men det rare var at selv om makrellen var «dagens», så var det overhodet ingen lukt av fisk i rommet. Til og med da retten kom på bordet, var det kun en uskyldig liten søt og god duft av den bakte fisken. Den ble servert på en seng av varme morkler, kål og reddik med noe som lignet smør- og hvitvinssaus. Pistasjvinaigretten litt på siden. Ingen poteter til, det var helt unødvendig. En lett, sommerlig og svært god rett.

Smules culotte var noe tyngre.

- Culotte er en del av mørbraden på oksen, et fint og smaksrikt stykke med en tynn fettrand på ene siden, så vet du det, belærte Smule. Smaksrikt og mørt, det var det. Og nøttesaus, det var nytt og spenstig. Nypotet og tomat, god kombinasjon. Litt mye potet, bare, Smule savnet noe knasende friskt noe.

VIN OG DRIKKE: Selv om husets vinekspert Mike ikke var til stede, ble det likevel funnet frem en vin som kunne passe, i hvert fall til forretten og fisken. Smith savnet et vinkart, det er jo alltid hyggelig lesning og kan si mye om en restaurant, men den lille smaksprøven på Puligny Montrachet les Charmes 2005 vant over leselysten. Aldeles nydelig vin, chardonnay fra Burgund, frisk med mye eple og sitrus, men på langt nær for tørr. Superelegant, ingen billig bordvin, akkurat. Kr 680,- kunne ved første øyekast virke avskrekkende, men det var omtrent dobbelt av prisen på Vinmonopolet, i motsetning til tre eller firedobbel pris, som ofte praktiseres.

DESSERT: Jordbær- og rabarbragelé med vaniljeis(60,-). Sjokoladekake, gin tonic-gelé og sitronsorbet (60,-).

Desserten var heller ingen skuffelse. Syrlig jordbær- og rabarbragelé ble servert sammen med søte, varme, rørte jordbær. Herlig med vaniljeis til. Enda en rett som oste av sommer. Sjokoladekaken var klebrig og saftig, og sitronsorbet passer jo alltid til mørk sjokolade. Gin tonic-geleen var det eneste som ikke var bra. Den hadde altfor mye stivelse og smeltet slett ikke på tungen, slik meningen kanskje var.