Dypdykk i Potetkjelleren

BAK BYENS MEST KJENTE og kjære pølsebod ligger en av byens flotteste gourmetrestauranter.

Det fine spisestedet med det folkelige navnet holder til i et hvitt, lite murhus, velsignet med en idyllisk, liten uteplass. Inne er det gammelt og skakt og skjevt. Kjelleren er lav og tønnehvelvet og sikkert ikke enkel å innrede.

- Denne kjelleren er akkurat slik jeg forestiller meg det ville vært i huset til Karius og Baktus, sa Smule, mens hun nynnet på skumle toner fra barndommen.

BORDENE STÅR TETT inntil den buede veggen, og Smith vaglet seg til på en smal benk. Lokalet var smekkfullt denne fredagen i startgropen av julebordsesongen. Smule satt på en stol ut mot midtgangen, og begge to måtte lene seg over bordet for å høre hva den andre sa, på grunn av den grusomt dårlige akustikken.

- Her er det uansett ikke rom for tilbakelening. Ingen myke puter, kun skrå murvegg og maleri i bakhodet, sa Smith.

- Vel har gammelt og skakt sin sjarm, men det må være lov å forlange at man kan høre hverandre, ropte Smule.

I HELGEN ER DET IKKE VANLIG à la carte på Potetkjelleren, men tre- eller fireretters selskapsmenyer.

- Eller julemeny med seks retter! sa Smule begeistret.

Det går an å velge bort noen av rettene. Menyene kan komplementeres med en «vinpakke» der manfår et glass av utvalgte vinersom passer de ulike rettene. Det finnes også en «utvidet vinpakke» med bedre viner.

Huset har egen sommelier, og her har man sjansen til å suge til seg kunnskap. Potetkjellerens vinkelner var ikke hovmodig, men entusiastisk, hyggelig og kunnskapsrik, og kom med mange tips og anbefalinger.

Smith og Smule valgte begge julemeny, og Smule prøvde den tilhørende vinpakken (pris 500,- for seks ulike glass vin og et glass champagne som aperitif). Denne var solid og grei, men inneholdt ikke de store høydarene.

Smith valgte en Poilly Fume Chante Aluettes 02 til 405,- fra vinlisten. En deilig søt-syrlig, aromatisk hvitvin laget på druen sauvignon blanc.

JULEMENYEN STARTET med bittesmå grillede haneskjell, med skalldyr og ingefærskum og karamellisert radiccio.

- Deilig og lett og nesten snopete, sa Smule.

Neste rett var et enormt stykke foiegras med glaserte kastanjer og solbærsirup. Kastanjene var litt tørre, men passet egentlig fint til det enorme, fete stykket med gåselever. Solbærsirup avrundet det hele.

- Kjempegodt, men nesten litt too much, sa Smith overveldet.

Kveldens fiskerett var torsk med søtpotetpuré og stikkelsbær/lardosjy. Her hadde huset vært litt mer måteholdent, og med stort hell.

- Dette var et nydelig, lite stykke skinnstekt torsk, med spennende tilbehør. Sjyen under fisken fikk frem en uvant, men god smak, sa Smith fornøyd.

KVELDENS HOVEDRETT ble også kveldens høydepunkt. Hjort med sautert kantarell og pære, timian og hvitløkssaus.

- Kveldens hittil beste rett. Dette er den møreste og mest perfekte hjorteplommen man kan tenke seg. Fantastisk, sa Smule.

Den ble servert med ovnsstekte timian-poteter.

- Nå er jeg spent på ostene, sa umettelige Smule, etter at hun hadde skrapet tallerkenen for hjortekjøtt.

Ostene kom med fiken og valnøttbrød. Utvalget var slett ikke gnitent; seks ulike versjoner som var intense og smaksrike.

- Likte ikke alt like godt, men det er alltidmoro å oppleve nye smaker, sa Smule.

DESSERTEN VAR sjokoladeog pralinsuppe med youghurtis og mokkaskum.

- Denne suppen var svært mektig, men hadde også noe litt vannaktig over seg. Inneholdt mye gode saker, blant annet valrhonasjokolade, men også her var det «too much». Kanskje litt symptomatisk for dette stedet. Youghurt-isen var også mektig og søt, så det hele ble for mye, sa Smith.

Servicenvar flott gjennom hele måltidet. Servitøren fortalte i detalj om mat og vin. Men så var det ventingen, da. Det tok vinter og vår mellom hver rett, og da Smith og Smule endelig var ferdige, hadde de første nattklubbløvene allerede stilt seg i kø på trekroneren.

- Selvsagt tar det tid å spise en seks-retter, men det kan kanskje virke som kjøkkenet er litt underbemannet? undret Smule.

Servitørene kan ikke lastes, for de kom medmaten umiddelbart.

- Kanskje vi ikke hadde tenkt så mye på dette om vi hadde sittet litt mer komfortabelt og akustikken var snillere mot ørene, sa Smith.

Til sist bør det nevnes at Potetkjelleren er prisgod sett i forhold til steder av samme omdømme og kvalitet. Det betyr ikke at en slik middag billig, men man får absolutt det man betaler for, og gode opplevelser kan ikke måles i kroner og øre!

_{SMITH OG SMULE}